GRILLET STØRE: Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mandag 7. mai etter at Dagbladet hadde avslørt at han hadde gitt seks millioner kroner til en stiftelse initiert og styrt av ungdoms- og omgangsvennen Felix Tschudi.  Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
GRILLET STØRE: Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mandag 7. mai etter at Dagbladet hadde avslørt at han hadde gitt seks millioner kroner til en stiftelse initiert og styrt av ungdoms- og omgangsvennen Felix Tschudi. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

Krever ny habilitetslov

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt vil ha en ny forvaltningslov etter Tschudi-saken - og får støtte fra flere kolleger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener Tschudi-saken viser at habilitetsreglene ikke tar høyde for de nære båndene i dagens Nettverk-Norge. 

I en kronikk i dagens Dagbladet skriver han at hele forvaltningsloven bør endres.

Dette har han også tatt til orde for tidligere:

- Loven fra 1967 er overmoden for omskriving, og habilitetsreglene er for liberale og upresise, sa han til Dagbladet kort tid etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble grillet i Stortinget om milliontilskuddet til en stiftelse initiert og styrt av ungdoms- og omgangsvennen Felix Tschudi. 

- I dag er man inhabil i forhold til sine søsken, men ikke når saken gjelder en nevø eller niese. Da kan en spørre seg om det stilles for høye krav til inhabilitet, sa han.      

Krever nye habilitetslov
Konsekvensen av de uklare habilitetsreglene er at mange havner i gråsonen og får svekket tillit, ifølge jusprofessoren. Dette og en rekke andre forhold gjør at han konkluderer dagens kronikk slik:

- Tiden er i det hele overmoden for å sette i gang arbeidet med en ny forvaltningslov.

Flere av Norges fremste ekseperter på offentlig rett deler dette synet. 

- Jeg er enig med Bernt. Loven er overmoden for en gjennomgang, sier jusprofessor Erik M. Boe ved Universitetet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om han ikke mener at habilitetsreglene er forvaltningslovens mest utdaterte, syns han at loven bør få flere retningslinjer og eksempler slik at det blir lettere å avgjøre når en tjenestemann eller politiker er inhabil.
 

- Men når man tar til orde for at man nærmest må være som brødre før et forhold blir tett nok til å kvalifisere til for inhabilitet, så mener jeg det er å overdrive. Forvaltningsloven dekker mer enn som så. Men man kan nok komme nærmere en avklaring i spørsmålet om når ansatte i forvaltningsorganene og politikere er inhabile, sier Boe.

Noen eksempler og tydelige retningslinjer hadde gjort seg, mener han.

- Men til syvende og sist vil dette alltid være en skjønnsvurdering. Det kommer man ikke unna.

- En god idé  
Også jusprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen er enig med sin kollega. 

- Det er en god idé med en heltheltning gjennomgang av forvaltningsloven, sier han til Dagbladet. 

Han minner om at forvaltningsloven har blitt revidert «punktvis» en rekke ganger siden 1967. Men også han mener loven på en rekke områder er utdatert.

Selv om behovet for revisjon av reglene om inhabilitet ikke er akutt, er det også her behov for en helhetlig gjennomgang, ifølge Søvig.    
- Derfor bør man sette seg ned og se på dette helhetlig og i ro og mak, sier han. 

- Gammel lov
Professor Inge Lorange Backer ved Universitetet i Oslo var ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling fra 1995 til 2008.

Han mener at forvaltningsloven i det store og hele har gjort god nytte for seg, men han har også forståelse for at det kommer spørsmål om å se på den over 40 år gamle loven på nytt:  

- Når man har opparbeidet seg en del erfaring med en lov som legger grunnlaget for skjønnsmessige vurderinger, som man nå har med forvaltningsloven, kan man alltid spørre om det vil være fornuftig med en helhetlig gjennomgang, for å gjøre retningslinjene for disse skjønnsmessige vurderingene klarere og mer presise, sier han, og fortsetter: 

- Det kan også være spørsmål om å klargjøre hvordan loven skal brukes på nye oppgaver og arbeidsmåter i forvaltningen, sier han.     

 

VENN: Her er Senter for nordområdelogistikks tidligere daglige leder, Kristin Omholt-Jensen, sammen med senterets styreleder og Støres venn, Felix Tschudi, under kontrollhøringen tidligere denne måneden. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
VENN: Her er Senter for nordområdelogistikks tidligere daglige leder, Kristin Omholt-Jensen, sammen med senterets styreleder og Støres venn, Felix Tschudi, under kontrollhøringen tidligere denne måneden. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer