Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krever sikring av Bergens-broer

Foreningen for etterlatte etter selvmord fatter ikke hvorfor broene forblir usikret mot hopping.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet.no): - I Tromsø er hovedbroen sikret med høye gjerder. Dette tiltaket har allerede berget liv, ved at folk er hanket inn. I Bergen er det null sikring. Og her har vi flere broer som benyttes til selvmordshopping.

Det sier etterlatt Monica Østereng og prest Jarle Veland i LEVE Hordaland.

- Koster mindre

De har i lang tid kjempet for bedre sikring av broene:

- Ingen vil ta denne utgiften - til tross for at samfunnskostnadene ved selvmord er langt høyere enn prisen for å sette opp gjerder.

- På hvilken måte?

- For det første initierer hvert hopp kostbare søk, både på overflaten og under vann. For det andre er samfunnets utgifter til psykologhjelp og sykemeldinger etter selvmord, formidable.

- Hva er det med gjerder som forhindrer selvmord?

DØDSBRO: Monica Østereng og Jarle Veland mener det er skammelig at det eneste hinderet som folk med selvmordstanker møter ved broene i Bergen, er et gjerde som er en drøy meter høyt. Her avbildet foran Askøybroen, én av tre broer som er spesielt utsatt for selvmord. Foto: Tor Erik Mathiesen
DØDSBRO: Monica Østereng og Jarle Veland mener det er skammelig at det eneste hinderet som folk med selvmordstanker møter ved broene i Bergen, er et gjerde som er en drøy meter høyt. Her avbildet foran Askøybroen, én av tre broer som er spesielt utsatt for selvmord. Foto: Tor Erik Mathiesen Vis mer

- Ett aspekt er at forbipasserende rekker å ta affære eller slå alarm. Et annet er at de som vil hoppe, ofte gjør det på impuls, etter inntak av alkohol eller andre rusmidler. Dersom impulshopperne møter et fysisk hinder, gir de gjerne opp.

- De endrer ikke metode. Skytevåpen eller tabletter er ikke et alternativ for de som er fiksert på å hoppe. Og når de har sovet ut, virker ofte ikke problemene like uoverstigelige lenger.

Farlig «ventekant»

Som Dagbladet skrev i går mistet Monica Østereng i 1999 sin bror Kenneth, som hoppet fra Puddefjordsbroen nær Bergen sentrum. Folk på broen hadde fysisk tak i ham, men klarte ikke å hindre igjen.

- Kunne Kenneths liv vært berget med bedre sikring?

- Ja, helt klart. Gjerdet over Puddefjordbroen er bare en drøy meter høy, sier Østereng.

Og enda er ikke Puddefjordsbroen på versting-listen. Tre andre broer i bergensdistriktet er hyppigere utsatt for selvmord og selvmordsforsøk - nemlig Sotrabroen, Askøybroen og Hegelsundbroen i Nordhordland.

- Og der er gjerdene like lave som over Puddefjorden, sier Østereng.

- I filmen «The Bridge», som du har sett, klatrer flere selvmordskandidater ut på en kant på yttersiden av Golden Gate-broen, der de forbereder hoppet. Er det «ventekanter» også i Bergen?

- Ja, dessverre. Og de er såpass brede at man kan sitte på dem. De som kommer seg ut på ventekanten, har overtrådt en viktig terskel. Og risikoen for selvmord øker.

  • Ifølge Østereng har vegtrafikksjefen i Bergen, Olav Finne, uttalt at det finnes avsatte midler til sikring av broene. Monica Østereng spør seg hvor lenge disse midlene har vært tilgjengelige - og hvorfor de ikke allerede er brukt.