(Dagbladet): - Det er viktig å lytte til Kripos' advarsel, sier Hårek Elvenes (H) til Dagbladet.

Han sitter i justiskomiteen på Stortinget, og leste med interesse det kraftige utspillet til Eivind Borge - sjef for taktisk etterforskning i Kripos - i Dagbladet. Borge advarer for første gang mot mafia i Norge, og slår alarm: Vi må handle nå.

Svikter ikke - Borge skal vi lytte til, sier Elvenes.

Han mener imidlertid ikke at den sittende Høyre-Frp-regjeringen svikter i kampen mot arbeidsmiljøkriminaliteten.

- Regjeringen har tatt en rekke grep i kampen mot organisert kriminalitet. I statsbudsjettet ble det bevilget 28 mill. kroner ekstra til forsterket samhandling mellom politiet og kontrolletattene. Regjeringen la i januar fram en strategi med 22 tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Det skal blant annet opprettes et nasjonalt tverretatlig etterretnings- og analysesenter for politiet og kontrolletatene, sier Elvenes.

- Det er viktig å legge til rette for at politiet og kontrolletatene kan utnytte etterretningsinformasjon samlet, for å utvikle og gjennomføre en mer effektiv og slagkraftig kriminalitetsbekjempelse.  Dette analyse - og etteretningsenteret vil bidra til bedre felles virkelighetsforståelse.

«Task force» Borge foreslår å opprette en spesialtrent «task force» mot organisert kriminalitet.

- Oslo politidistrikt og Romerike politidistrikt har opparbeidet god kompetanse i bekjempelsen av organisert kriminalitet. Det er viktig å bygge videre på og utnytte denne kompetansen, gjerne som en «task force» som kan snu seg rask rundt og raskt kople på ressurser, sier Elvenes.

- Har vi latt mafia infiltrere deler av norsk næringsliv?

- Vi ser at enkelte bransjer er svært utsatt for denne type kriminalitet.  Bilvaskebransjen og bygningsbransjen er spesielt utsatt. Lovlige bedrifter tvinges i kne av kriminelle vriksomheter. Arbeidsplasser forsvinner og felleskapet går glipp av store skatteinntekter. Slik skal vi ikke ha det i Norge. Utenlandske bedrifter og personer som er fullstendig fremmed for de verdier som vårt samfunn og næringsvirksomhet er tuftet på. De skal møtes med en tøff linje og null- toleranse.

Kundene må ta ansvar - Hvordan har det vært mulig at vi har fått slike tilstander som Kripos nå beskriver?

- Narkotikomsetning forklarer en del av dette. Store beløp som skal hvitvaskes og pløyes inn i den lovlige økonomien. Latterlig lave priser utkonkurrer lovlige bedrifter. Det bør ringe noen bjeller hos de som benytter seg av tilbud som det opplagt må knytte seg ulovligheter til, sier Elvenes.

- Norge er et land med høy velstand og er lukurativt for organisert kriminalitet. Det har vært liten risiko for å bli tatt og store fortjenestemuligheter, noe som gjør fristelsen stor. Når straffenivået heller ikke er direkte avskrekkende er vi attraktive for denne typen kriminalitet. Men vi har tidligere sett at det politiet bestemmer seg for å bekjempe, det klarer de å bekjempe. Dette krever godt samarbeid med både NAV, Arbeidstilsynet og Tollvesenet. Og ikke minst fra personer og bedrifter som etterspør disse tjenestene. Det er et marked for disse kriminelle. Det er det som må bort.

59 nye årsverk Elvenes påpeker at Regjeringen nå vil styrke arbeidsgiverkontrollen med 59 årsverk i Revidert nasjonalbudsjett.

- Dette er enda et konkret tiltak i kampen mot svart økonomi. Regjeringen satser tungt i kampen mot svart arbeid og organisert kriminalitet, mener Elvenes.

- I januar la regjeringen fram en 22 punkts strategi mot arbeidslivskriminalitet. Dette er tvingende nødvendig for å forhindre norske arbeidsplasser undergraves, og tap av store skatteinttekter. Samordning av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll med Skatteetatens kontrollmiljøer vil gi bedre og mer effektive kontroller, større og mer kompetente kontrollmiljøer som vil gjøre det lettere å arbeide helhetlig med kontroll av bedrifter og privatpersoner, sier Elvenes.

- Bekjempelse av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er en nasjonal oppgave som ikke bør styres av hvordan den enkelte kommune prioriterer å bruke ressurser på arbeidsgiverkontroll. I 2014 var det 11 kommuner som ikke gjennomførte arbeidsgiverkontroll. 82 kommuner gjennomførte færre enn fem kontroller.  71 prosent av skatteoppkreverkontorene bruker mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll.