RENSING AV BORESLAM: Tradisjonelt har boreslam blitt renset ved at det føres over store vibrasjonssikter, såkalte shale shakere, hvor utboret stein, grus og grove partikler blir skilt ut før slammet sendes tilbake til oljebrønnen. Prosessen kan føre til at det oppstår kreftfremkallende og giftige forbindelser i arbeidsmiljøet. Foto: AP/Houston Chronicle, Melissa Phillip
RENSING AV BORESLAM: Tradisjonelt har boreslam blitt renset ved at det føres over store vibrasjonssikter, såkalte shale shakere, hvor utboret stein, grus og grove partikler blir skilt ut før slammet sendes tilbake til oljebrønnen. Prosessen kan føre til at det oppstår kreftfremkallende og giftige forbindelser i arbeidsmiljøet. Foto: AP/Houston Chronicle, Melissa PhillipVis mer

Krever stans av kjemisk coctail som kan gi kreft: - Ubegripelig at de ikke setter helsa først

Petroleumstilsynet nekter å pålegge oljeselskap å ta i bruk nyvinning som bedrer arbeidsmiljøet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fagforbundet Safe, som organiserer arbeidstakere i energisektoren, reagerer skarpt på at Petroleumstilsynet (Ptil) ikke vil pålegge oljeindustrien å ta i bruk en teknologisk nyvinning for rensing av boreslam - et lukket system som forhindrer at oljearbeidere blir utsatt for kreftfremkallende benzen og andre giftige forbindelser.

- Safe er svært bekymret over at Petroleumstilsynet har inntatt en så passiv rolle når det gjelder å innføre ny teknologi som gir en dramatisk forbedring av helse, sikkerhet og arbeidsmiljø for de som arbeider i ett av industriens mest belastede områder, heter det i en bekymringsmelding Safe sendte Petroleumstilsynet 22. mars 2013.

Fagforbundet viser til arbeidsmiljøloven som de mener forplikter selskapene til å ta i bruk et nytt system for rensing av boreslam som et norsk firma har utviklet, siden dette «uten tvil kan kalles best tilgjengelig teknologi og beste praksis».

Ifølge tilsynet er det konkurransehensyn som hindrer dem i å pålegge bransjen bruk av det nye rensesystemet.

- Vi fulgte opp bekymringsmeldingen fra Safe med møte og tilbakemelding. Vi mente at vi ikke kunne instruere selskapene til å ta bruk et produkt som bare lages av én produsent, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet.

- Ubegripelig I mai i år fulgte Safe opp bekymringsmeldingen fra 2013 med spørsmål til Ptil om hva som er den «juridiske vurderingen som hindrer Petroleumstilsynet i å pålegge bruk av ny teknologi for risikoreduksjon av alvorlig helseskadelig eksponering i boreslamområder».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken ble omtalt i fagorganisasjonens eget magasin i sommer.

- For meg er det ubegripelig at ikke tilsynsmyndigheten setter hensynet til arbeidsfolks helse først. Slik jeg har forstått arbeidsmiljøloven, har arbeidstakere krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og det er også vist til at en skal jobbe for et tryggere arbeidsmiljø gjennom teknologisk forbedring. Dersom Petroleumstilsynet virkelig mener at det må la kommersielle konkurranseforhold gå foran hensynet til bedre arbeidsmiljø, betyr det også at ingen selskaper kan satse på å utvikle ny teknologi. Blir teknologien for ny, må tilsynsmyndigheten bare forholde seg helt passivt, sier yrkeshygieniker og organisasjonssekretær Halvor Erikstein i Safe og legger til:

- Dette handler ikke om å favorisere en leverandør. Vi er sterkt uenig i denne påstanden. Teknologisprang skjer ikke simultant. Skulle man hindre et legemiddelfirma å selge en livsviktig medisin fordi de er den eneste som lager den? spør yrkeshygienikeren.

NYVINNING: Her ser Halvor Erikstein i Safe på det nye systemet for rensing av boreslam på en installasjon i Nordsjøen. Foto: Privat
NYVINNING: Her ser Halvor Erikstein i Safe på det nye systemet for rensing av boreslam på en installasjon i Nordsjøen. Foto: Privat Vis mer

Erikstein mener en slik «vente og se holdning» fra myndighetene vil gjøre utvikling av teknologisprang umulig siden press fra myndighetene ofte er nødvendig for at utvikling skal skje.

Kreftfremkallende - Jeg mener at viktigheten av å lukke inne boreslamsbehandlingen ikke kan overvurderes. Ved boring av brønner brukes boreslam som er tilsatt mange forskjellige kjemiske forbindelser. Boreslammet blir så pumpet flere tusen meter ned i grunnen hvor det er høye temperaturer og ekstreme trykk. Under slike forhold kan nye forbindelser dannes. Eksempelvis er benzen en vanlig komponent i hydrokarboner som kommer fra reservoaret. Benzen er en svært kreftfremkallende, og det er umulig å kontrollere eksponeringen så lenge boreslammet ikke behandles innelukket. I tillegg påfører vibrasjonssiktene folk som jobber i boreslamsområdet ekstrem støy og vibrasjon, sier yrkeshygienikeren.

Halvor Erikstein gjør det helt klart at verken han eller fagforbundet Safe har noen økonomisk egeninteresse av å fremme firmaet bak det nye systemet for rensing av boreslam.

- Jeg har imidlertid stor faglig interesse av dette systemet som jeg mener er det eneste som sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø i boreslamområder.

Den teknologiske nyvinningen er allerede utprøvd på flere oljerigger i Nordsjøen, og resultatene skal være glimrende når det gjelder abeidsmiljø, men også teknologisk, med tanke på selve renseprosessen.

Vil svare snart Ptil sier de ikke har så mange kommentarer til saken nå, da de fremdeles har den til behandling.

- Vi er i ferd med å ferdigstille vår tilbakemelding til Safe med den juridiske vurderingen de etterspør. Først når vårt brev er sendt, vil vi kunne kommentere saken ytterligere, sier Øyvind Midttun.

Tradisjonelt har boreslam blitt renset ved at det føres over store vibrasjonssikter, såkalte shale skakere, hvor utboret stein, grus og grove partikler blir skilt ut før slammet sendes tilbake til oljebrønnen.

Safe påpeker at arbeid i dette området medfører alvorlig personeksponering for borevæske gjennom inhalasjon og hudkontakt. Dersom det bores i områder hvor det er benzen, vil personellet bli utsatt for den kreftfremkallende forbindelsen.

Nå håper Safe at Ptil vil snu på flisa.

TRADISJONELL METODE: Slik ser en vibrasjonssikt for rensing av boreslam ut. Foto: Halvor Erikstein
TRADISJONELL METODE: Slik ser en vibrasjonssikt for rensing av boreslam ut. Foto: Halvor Erikstein Vis mer

- Jeg håper at Petroleumstilsynet tenker at her er det gjort en feilvurdering som de ikke kan forholde seg tause til. Hvis ny teknologi bare kan bli innført når selskap ønsker det, og ikke ved myndighetspålegg når det er nødvendig, har vi en tilsynsmyndighet som fullstendig har gitt fra seg autoriteten til å håndheve arbeidsmiljøloven, sier Halvor Erikstein.

For mye kreft I juni 2014 skrev Dagbladet at Kreftregisteret har funnet for mye brysthinnekreft, blærekreft, spiserørskreft og blodkreft blant oljearbeidere i Nordsjøen.

I slutten av mars i år skrev Dagbladet om nye funn fra Kreftregisteret som viser at oljearbeidere har utviklet kreft selv om benzen-nivåene de ble utsatt for er lavere enn det myndighetene regner som forsvarlig.

For arbeidere på land er tillatte grenseverdi for benzen satt til 1 ppm (parts per million). Grenseverdien for offshorearbeidere er satt til 0,6 ppm fordi de går lengre skift.

- I tillegg til den kjemiske cocktailen som kommer opp fra brønnen, er jeg svært bekymret over at vi ikke har oversikt over utvikling av kreft i olje- og gassindustrien. Situasjonen i dag er at oversikten over kreftforekomst offshore bare gjelder ei gruppe oljearbeidere som fylte ut et skjema til Kreftregisteret i 1998. De som ikke fylte ut skjema, eller de som ikke hadde startet offshore i 1998 er ikke med i undersøkelsen. Kreftregisteret har nettopp vist til en viss overhyppighet blant de som fylte ut skjema i 1998. Da må en bli veldig bekymret når det er så mange områder med ukjent eksponering og ingen systematisk registering av sykdom, sier Erikstein.