Massevisitasjoner i Oslo:

Krever svar fra justisministeren

Politiet har fått kritikk etter å massevisitert nesten 2000 personer i Oslo. Nå må justis- og beredskapsministeren svare for metoden.

750 SJEKKET: På Nationaltheatret T-banestasjon visiterte politiet 31. oktober 750 personer på jakt etter våpen. Nå må justisministeren svare for metoden. Foto: Tore Sinding Bekkedal
750 SJEKKET: På Nationaltheatret T-banestasjon visiterte politiet 31. oktober 750 personer på jakt etter våpen. Nå må justisministeren svare for metoden. Foto: Tore Sinding Bekkedal Vis mer
Publisert

- Jeg mener helt klart at dette reiser svært mange problemstillinger, sier tidligere advokat og nåværende stortingsrepresentant for Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, til Dagbladet.

Onsdag leverte hun et skritflig spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), hvor hun ber Mehl svare på om massevisitasjonen omfattes av vilkårene i politilovens paragraf 7a, og om de er i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Dagbladet skrev i helga at leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, reagerer kraftig på hvordan Oslo-politiet har massevisitert til sammen nesten 2000 personer på jakt etter våpen. Visitasjonene har funnet sted tre ganger på en sentral T-banestasjon i Oslo sentrum.

- Personer som tar T-banen til sentrum for å møte kjæreste eller ektefelle, eller gå på jobb, blir gjenstand for ransaking fra politiets side, uten noen som helst grunn, og uten tanke på strafferettslig forfølging; finner politiet noe, vil de jo forfølge dem som blir visitert. Dette er ikke lov, sa Dietrichson til Dagbladet.

Med bakgrunn i Advokatforeningens utspill, stiller stortingsrepresentant Thorsvik, som er medlem av justiskomiteen, følgende spørsmål til statsråden:

«Vurderer statsråden at disse massevisitasjonene av tilfeldige personer på T-banestasjonene omfattes av vilkårene i politiloven § 7a og er i tråd med EMK, og vil statsråden sørge for at inngrep som visitasjon ikke brukes for å omgå reglene knytte til tvangsmidler som ransaking?», skriver representanten i spørsmålet justisministeren må svare på.

- Ikke innenfor intensjonen

Politilovens paragraf 7a var tidligere en midlertidig bestemmelse, som nå er gjort permanent. I loven står det at politiet kan «på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet».

Videre står det at dette bare kan gjøres i situasjoner eller på steder «hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted», eller « hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.»

Det må altså både være «grunn til å undersøke» og være i en situasjon/på et sted det enten erfaringsmessig skjer slike straffbare handlinger, eller trolig er planlagt slike handlinger. Verken Advokatforeningen og stortingspolitikeren er overbeviste om at disse vilkårene er oppfylt i forbindelse med visitasjonene i Oslo.

KREVER SVAR: Venstre-politiker Ingvild Wetrhus Thorsvik stiller spørsmål til justis- og beredskapsministeren etter massevisitasjonene i Oslo Foto: Mona Hauglid
KREVER SVAR: Venstre-politiker Ingvild Wetrhus Thorsvik stiller spørsmål til justis- og beredskapsministeren etter massevisitasjonene i Oslo Foto: Mona Hauglid Vis mer

- Umiddelbart tenker jeg at disse massevisitasjonene ikke er innenfor intensjonen av denne bestemmelsen av politiloven. Den skulle forebygge kriminalitet ved konkrete og begrunnede undersøkelser. En ting er å stanse en enkelt person en har grunn til å tro at er i besittelse av et våpen. Det er noe helt annet å massevisitert folk som tilfeldigvis oppholder seg på et så vanlig sted som en T-banestasjon, sier stortingsrepresentant Thorsvik.

Vil sikre kontrollmekanismer

I forarbeidet til politilovens visitasjonsparagraf står det at «beslutningen om visitasjon skal begrunnes og nedtegnes skriftlig, så vidt mulig på forhånd. Beslutningen skal være begrenset til et nærmere angitt tidsrom og angi hvilke omstendigheter som legges til grunn. Dette sikrer notoritet, og gjør det mulig å etterprøve beslutningen».

Thorsvik mener at en slik vurdering bør foretas på hver enkelt person politiet stanser.

- Dette for å sikre at vi har nødvendige kontrollmekanismer på plass, sier hun.

Politiet: - Vil forebygge

Politiet har forsvart handlemåten, og mener loven gir dem hjemmel til slike virkemidler for å bekjempe våpenkriminalitet i Oslo. Det har den siste tida vært en rekke alvorlige voldshendelser, både med kniv og skytevåpen, i hovedstaden.

- Vi vil forhindre at det vi kaller utelivsvolden, utarter med hyppig bruk av våpen. Vi mener visitasjoner i dette området vil forebygge at særlig ungdom bærer våpen i utelivet, hvor bruk av alkohol senker terskelen for bruke disse, sa politiinspektør Tore Soldal, leder for enhet sentrum i Oslo politidistrikt, til Dagbladet i forrige uke.

Se hele redegjørelsen fra politiet i faktaboksen nederst i saken.

Stortingsrepresentant Thorsvik mener at det er viktig at politiet har gode verktøy. Likevel mener hun at det er nødvendig å unngå for inngripende tiltak.

- En må sørge for at sivilsamfunnet har tillit til politiet. At det er liten avstand mellom politi og sivilbefolkningen. Jeg tror at desto mer befolkningen blir utsatt for slike inngrep, desto større blir denne distansen.

- Problematisk

Under en av de tre massevisitasjonene, fredag 5. november, beslagla politiet seks kniver på Jernbanetorget T-banestasjon. Bærerne av tre av disse ble anmeldt. I tillegg ble to personer bøtelagt for å være i besittelse av narkotika.

Fredagen etter ble det gjennomført en ny massevisitering samme sted. Da ble det beslaglagt to kniver, et balltre og mindre mengder marihuana som utbytte.

Funnene av narkotika får stortingsrepresentanten til å reagere.

- Dette mener jeg er problematisk, sier Thorsvik og forklarer:

- I straffeprosessloven, som er vår hovedlov når det kommer til å ta i bruk tvangsmidler som ransaking, stilles det krav om skjellig grunn til mistanke. I politiloven er terskelen for visitasjon mye lavere, og den kan da ikke brukes for å ransake for narkotika. Det er derfor viktig med kontrollmekanismer for å sikre at bestemmelsen ikke blir brukt for å omgå reglene i straffeprosessloven.

Felt i EMD

I 2010 konkluderte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) med at politiet i England hadde brutt artikkel 8, som omhandler personvern, i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) i forbindelse med ransakelse og kroppsvisitasjon av personer under demonstrasjoner i London.

Inngrepene ble begrunnet i en omstridt britisk anti-terrorlovgivning. Loven stilte ingen krav om konkret mistanke mot den visiterte, og ble blant annet brukt i London under lovlige demonstrasjoner, ifølge jussnettstedet Uhuru.

EMD mente at den britiske terrorlovgivningen ikke tilfredsstilte EMKs krav til lovgivning for et slikt inngrep. Dette fordi loven åpnet for svært tilfeldige inngrep, som er umulig for den enkelte å forutse.

Storbritannia ble derfor dømt for brudd på EMK.

- Jeg lurer på om politilovens 7a er vurdert opp mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, og om dommen fra 2010 er tatt i betraktning. Jeg ønsker at statsråden skal svare på dette sier, Thorsvik.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer