Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krever svar fra NAV om saker før 2012

I et brev til NAVs ledelse ber riksadvokat Tor-Aksel Busch NAV om å begrunne juridisk at ikke feilen også gjelder andre typer saker og saker lenger tilbake i tid enn 2012.

BER OM SVAR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch ber om svar fra NAV-ledelsen om hvorvidt feilen også kan gjelde saker før 2012, og andre typer ytelser. Her fra pressekonferansen mandag, hvor det ble klart at retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BER OM SVAR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch ber om svar fra NAV-ledelsen om hvorvidt feilen også kan gjelde saker før 2012, og andre typer ytelser. Her fra pressekonferansen mandag, hvor det ble klart at retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Det er kjent at NAV potensielt kan ha krevd tilbake penger ved en feil i 2400 saker siden 2012, og at minst 48 personer er uriktig dømt som en konsekvens av feiltolking av reglene.

Det kan være toppen av isfjellet, advarer jurister.

Trygderettsadvokaten Olav Lægreid er blant dem som har ment at omfanget kan være langt større, og at det potensielt kan gjelde saker helt tilbake til EØS-avtalen ble vedtatt i Norge for 25 år siden.

STØRRE OMFANG: Olav Lægreid, advokat og ekspert på Trygderett, mener langt flere kan være rammet av NAV-skandalen. Vis mer

De frykter også at det kan gjelde andre typer NAV-støtte enn det som er kjent så langt.

Nå krever Riksadvokaten svar fra NAVs ledelse i Arbeids- og velferdsdirektoratetet.

«Fra ulike hold er det reist spørsmål om holdbarheten av at skjæringspunktet fastsettes til omtalte tidspunkt. Med utgangspunkt i det ansvar som følger for offentlige myndigheter ved å inngi anmeldelser mot enkeltpersoner, må riksadvokaten be om at direktoratet hitsender - så snart som mulig - en rettslig betenkning som underbygger at nevnte tidspunkt er avgjørende hva gjelder omtalte feil», skriver Riksadvokat Tor-Aksel Busch i et brev sendt til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som altså leder NAV, 30.oktober.

Han sier Riksadvokaten deretter vil vurdere om påtalemyndigheten har noen plikt til å foreta seg noe opp mot dommer som er avsagt før 2012.

«Videre bes direktoratet i en uttalelse hit klargjøre om andre sakstyper omfattes av forordningen og således kan være beheftet med tilsvarende feil. Av hensyn til de berørte er det også her viktig med en snarlig tilbakemelding», skriver Busch i brevet.

For strengt praktisert

Det var i 2012 at den aktuelle EU-forordningen som NAV har feiltolket trådte i kraft.

Trygderettsekspert Olav Lægreid har imidlertid påpekt at regelverket var relativt likt også før den tid.

Det er dessuten slått fast at regelverket har blitt for strengt praktisert også tidligere, sier Lægreid.

Han har vist til et rundskriv fra det daværende Helse- og sosialdepartementet til Rikstrygdeverket i 2000, hvor det ble slått fast at regelverket for utbetaling av sykepenger til folk som oppholdt seg i utlandet, var praktisert for strengt i forhold til bestemmelser fra EØS-avtalen, og måtte endres omgående.

Det gjelder tidsperioden fra 1994-2000. Trygderettsadvokat Olav Sylte er en annen, som også har stusset over om ikke feilen også kan gjelde andre typer ytelser fra NAV enn dem som er kjent til nå, altså arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.

- Umiddelbart tenker jeg at det er selvsagt at det kan gjelde andre ytelser, for eksempel overgangsstønad. Der er en rekke personer dømt siden 2012, og jeg vil tippe det faktisk er flere enn de andre ytelsene, sa Sylte til Dagbladet mandag.

I en epost til Dagbladet tirsdag, utelukker ikke NAV at feilen kan gjelde saker også før 2012.

Stor forskjell

- Det er for tidlig å snakke om konsekvenser før vi har den fulle oversikten og det er for tidlig å si noe mer om hva som konkret har skjedd når det gjelder tidligere tolkning av EØS-reglene, skrev ytelsesdirektør Kjersti Monland i NAV til Dagbladet via NAVs pressetjeneste.

Hun forteller at det i utgangspunktet er store forskjeller mellom ny og gammel forordning.

- Artikkel 22 i forordning 1481/71 gir etter sin ordlyd kun rett til kontantytelser i noen situasjoner og på visse vilkår. Artikkel 21 i den nye forordningen er derimot formulert som en generell adgang til eksport av ytelsen både ved bosted og opphold i utlandet, skriver Monland i NAV i eposten til Dagbladet.

- Dette tilsier at det ikke gjaldt noen slik generell rett til å beholde ytelsen ved opphold i et annet EU/EØS-land etter den gamle forordningen. Trygdeforordningens regler er av positivrettslig karakter. Vi har ikke funnet kilder som kan tyde på at retten til å beholde ytelsen ved opphold i et annet EU/EØS-land var generell og ubetinget etter forordning 1481/71, slik de er i artikkel 21 i den nye forordningen, skrev Monland da.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media