Krever svar om SKJULT VALGKAMPSTØTTE

Miljøpartiet De Grønnes kreative valgkampfinansiering får Partilovnemnda til å kreve en redegjørelse. 929 000 kroner er ikke rapportert inn som støtte.

Støttet: Partileder Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne under et valgkamparrangement i Arendal. Foto: Sondre Steen Holvik / Dagbladet
Støttet: Partileder Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne under et valgkamparrangement i Arendal. Foto: Sondre Steen Holvik / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har hentet inn èn million kroner på en måte som overrasker organet som holder oppsyn med partifinansiering. 929 000 kroner av dette kan være unndratt fra rapportering.

- Meg bekjent har vi ikke sett noe slikt før, sier sekreteriatsleder Tor Henriksen i Partilovnemnda - det uavhengige organet som er satt til å kontrollere at politiske partier overholder lovbestemmelsene om partifinansiering.

MDG går nemlig nye veier for å skaffe penger til valgkampen. De har bedt medlemmer og støttespillere om å yte lån til partiet. Det spesielle ar at i hvilken grad lånene skal tilbakebetales avhenger av hvor godt MDG gjør det i valget kommende mandag.

• Hvis partiet får mindre enn 0,8 prosent av stemmene nasjonalt, får ikke lånegiverne noe som helst tilbake.
• Får partiet mellom 0,8 prosent og 1,3 prosent av stemmene får långiverne halvparten av pengene tilbake.
• Får partiet over 1,3 prosent av stemmene får långiverne alt tilbake.

Grensene for oppslutning ble satt i våres, før de siste måneders opptur på meningsmålingene for MDG. Ved siste stortingsvalg fikk de 0,3 prosent av stemmene. Nå ligger långiverne godt an til å få tilbake pengene sine. På Dagbladets siste meningsmåling får partiet en oppslutning på 2,9 prosent.

Omgåelse I følge seniorrådgiver Jens-Oscar Nergård i Fornyings- og administrasjonsdepartementet er denne finansieringsformen i seg selv neppe ulovlig. Det som derimot er uavklart er om MDG skulle ha innrapportert pengene som valgkampbidrag til SSB. Alle bidrag fra enkeltpersoner på mer enn 10 000 kroner skal rapporteres inn som valgkampstøtte. Det har ikke MDG gjort.

- Det er nærliggende å vurdere om dette er en omgåelse av reglene. Intensjonen med regelverket er offentlighet om alle typer bidrag over 10 000 kr. Har lånet et subsidieelement kommer det fort inn under bidragsdefinisjonen, sier Nergård.

Han viser til at det er Partilovnemnda som vurderer enkeltsaker.

Gråsone Da Dagbladet i går spurte Partilovnemnda om den kreative finansieringsformen reagerte de raskt.

- Vi har sendt en henvendelse til MDG og bedt dem om å redegjøre for dette. Vi kan ikke svare på om dette er i tråd med reglementet før vi har sett deres svar. Jeg har bedt om et raskt svar fra dem. sier Henriksen.

Han takker Dagbladet for at de gjorde nemnda oppmerksomme på saken. Og allerede i går ettermiddag svarte MDG på henvendelsen.

 

- Vi mener at disse bidragene ikke er oppgavepliktige etter partiloven. Men hvis det skulle vise seg at vi har misforstått reglene, vil vi så klart rette oss etter de påleggene vi får, sier økonomiansvarlig Jarle Fagerheim i MDG til Dagbladet.

Han henviser til en setning i loven som sier at hvis ytelsen er gitt av noen som ikke har slike ytelser som sitt inntektsgrunnlag, så er det ikke rapporteringspliktig.

- Så lenge vi ikke har fått dette som en rabatt fra en finansinstitusjon så er det vår forståelse at dette ikke er rapporteringspliktig, sier han.

Han er enig med Henriksen i nemnda om at dette er en ny problemstilling.

- Vi ser at det er en gråsone her og en problemstilling de ikke tenkte på da de lagde partiloven. For de fleste etablerte partier partier er det ikke aktuelt å låne penger av medlemmene sine. De får så mye statsstøtte at det ikke er nødvendig, sier Fagerheim.

På oppfordring fra Dagbladet har MDG utlevert en oversikt over lånegiverne som har gitt 10 000 kroner eller mer. To personer har bedt partiet om særskilt anonymitet og disse fikk ikke Dagbladet navnene til.