STERK KRITIKK: Både KrF-leder Knut Arild Hareide og parlamentarisk leder i Venstre, Terje Breivik, kom med sterk kritikk av stortingspresident Olemic Thommessen i formiddag. Om flertallsstøtten til Thommessen ryker, gjenstår å se. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
STERK KRITIKK: Både KrF-leder Knut Arild Hareide og parlamentarisk leder i Venstre, Terje Breivik, kom med sterk kritikk av stortingspresident Olemic Thommessen i formiddag. Om flertallsstøtten til Thommessen ryker, gjenstår å se. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .Vis mer

Stortingets byggeskandale

KrF-Hareide:- Thommessen burde beklaget at han ga Stortinget feilinformasjon

KrF holder Olemic Thommessen på pinebenken. Venstre mener presidentskapet bør «vurdere politiske konsekvenser» av byggeskandalen.

(Dagbladet): KrF vil bruke de nærmeste dagene og ukene til å veie og vurdere om de har tillit til stortingspresident Olemic Thommessen. KrF stemte i fjor høst for Thommessen, om enn motvilling. Hvis KrF snur, er flertallet for Thommessen tapt.

Venstres Terje Breivik ber presidentskapet om å gjøre sine egne «grundige og helt nødvendige» vurderinger av de politiske konsekvensensene av byggesaken.

Aps leder Jonas Gahr Støre ba fra talerstolen om at Thommessen trekker seg, SV og Senterpartiet gjentok sin mistillit. Rødt og MDG vil ha nyvalg av stortingspresident.

Kjøper seg tid

Etter redegjørelsen i Stortinget i formiddag var KrF ikke rede til å konkludere. Men Hareide sier det er en svært alvorlig sak.

-Vi må se helheten. Dette er et prosjekt som har vært ute av kontroll. Det er naturlig at noen tar ansvar for det. Vi har nå nettopp fått redegjørelsen, og må gå nøye inn i saken før vi konkluderer, sier Hareide.

Etter redegjørelsen la Høyres parlamentariske leder Trond Helleland vekt på at presidentskapet er et kollektiv. Han viste i den forbindelse til Ap-representant Svein Roald Hansen som var med i presidentskapet i forrige periode, og som understreket det poenget i et innlegg.

- Har særskilt ansvar

Hareide sier til Dagbladet at vurderingen av presidentskapets kollektive ansvar for byggeskandalen og stortingspresidentens særskilte ansvar blir en viktig avveining.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er et kollektivt ansvar. Men det er naturlig å se på presidentens særlige ansvar. Han har sittet både i det tidligere og i det nåværende presidentskapet. Og det var presidenten som redegjorde for Stortinget 20. desember, da han sa at kostnadsrammen ville holde. Dette var en redegjørelse som meg bekjent ikke var bekjentgjort for resten av presidentskapet. Så dette blir en naturlig del av vurderingen.

- Er KrF som en del av konstitueringen i høst bundet av en avtale med regjeringspartiene om å støtte stortingspresidenten?

- Nei, dette er en så alvorlig sak at den må vurderes spesifikt. Det er ikke noe fra konstitueringen som binder oss. Dette er en så alvorlig sak at den må vurderes på selvstendig grunnlag, sier Hareide.

Feilinformerte?

På spørsmål om Thommessen tok tilstrekkelig selvkritikk fra talerstolen i dag, svarer Hareide:

- Han brukte flere ganger «sterkt beklagelig» fra Stortingets talerstol om at presidenten og presidentskapet ikke hadde fått informasjon.

Men det kunne også vært på sin plass at han brukte «sterkt beklagelig» at han kom med feilaktig informasjon til Stortinget 20. desember i fjor, sier Hareide.

Det har nemlig kommet fram - og Thommessen gjentok det i sin redegjørelse i dag - at det allerede dagen før var møte i det såkalte prosjektrådet for byggesaken, der novemberrapporten for prosjektet var tema. Da lå det an til ytterligere overskridelser, og reservene ble vurdert utilstrekkelige.

Innhentet ikke informasjon

Likevel gikk Thommessen på talerstolen dagen etter, og sa at kostnadsrammen ville holde.

I etterkant har det vært et stort mysterium hvordan Thommessen kunne være utvitende om den nye utviklingen.

Thommessen sa i redegjørelsen at han ikke var kjent med møtet, og heller ikke var blitt informert om den urovekkende novemberrapporten. Han ble først informert om alvoret i februar. Hvorfor etterspurte han ikke mer aktivt informasjon?

- Forholdet mellom stortingspresidenten og direktøren må være basert på tillit, ikke mistillit, var Thommessens svar. Han forventet å holdes informert.

Her mener opposisjonen, også KrF, at stortingspresidenten burde vært mer aktiv og søkt informasjon, særlig på bakgrunn av Riksrevisonens knusende rapport og Stortingets krav om tett oppfølging av byggesaken.

Venstre: Vil ha politiske konsekvenser

KRASS: Venstres parlamentariske leder Terje Breivik forventer at presidentskapet gjør grundige vurderinger av de politiske konsekvensene av byggesaken. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
KRASS: Venstres parlamentariske leder Terje Breivik forventer at presidentskapet gjør grundige vurderinger av de politiske konsekvensene av byggesaken. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Venstres parlamentariske leder Terje Brevik sa fra talerstolen at presidentskapet om å gjøre sine egne «grundige og helt nødvendige» vurderinger av de politiske konsekvensensene av byggesaken.

- Beslutningene som er tatt i byggeprosjektet vitner om et Storting som har et avslappet forhold til bruk av fellesskapets penger, men også til selvkritikk, framholdt Venstres parlamentariske leder.

Han tok også et kraftig oppgjør med at presidentskapet gjentatte ganger har forsøkt å legge hoveddelen av ansvaret på prosjekteringsselskapet Multiconsult.

- Det var ikke Multiconsult som var byggherre, som satte i gang tilleggsprosjekt etter tilleggsprosjekt på sviktende grunnlag eller valgte entreprisefolk, sa Breivik.

Han mener det ikke er vanskelig å forstå at stortingsdirektør Ida Børresen valgte å trekke seg. Han antydet også at presidentskapet bør gjøre seg lignende refleksjoner.

– Hvordan det politiske ansvaret skal tydeliggjøres, utover det som er iverksatt, forutsetter jeg nå at presidentskapet gjør grundige og helt nødvendige vurderinger av, sa han.

Stortinget må betale

Saken går nå til finanskomiteen. Thommessen sa at det viktigste nå er å styre prosjektet i mål på best mulig måte, samt å ta inn en del av budsjettsprekken gjennom sparetiltak i Stortingets egen drift.