KrF SIKRER FLERTALL: KrF besluttet i dag at partiet vil støtte SV, Ap, Senterpartiet, Venstre og MDGs forslag.  Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
KrF SIKRER FLERTALL: KrF besluttet i dag at partiet vil støtte SV, Ap, Senterpartiet, Venstre og MDGs forslag.  Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

KrF overkjører Listhaug - sikrer flertall for omstridt regelendring

KrF støtter at domstoler bør beslutte om statsborgerskap skal tilbakekalles.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristelig Folkeparti mener domstolene bør overta beslutningen om å tilbakekalle statsborgerskap fra Utlendingsdirektoratet. Det er dermed flertall på Stortinget for forslaget, skriver NTB.

På Twitter skriver KrF følgende om årsaken til beslutningen:

«En bør ikke miste statsborgerskap kun gjennom et enkeltvedtak i UDI. Derfor støtter KrF forslaget om at dette kun bør skje gjennom dom.»

At domstolene bør beslutte om statsborgerskap skal tilbakekalles, betyr at flertallet mener at UDI ikke lenger skal ha den beslutningsmyndigheten.

SV, Ap, Senterpartiet, Venstre og MDG sto bak forslaget, men trengte støtte fra KrF for å få flertall.

Det er bred enighet på Stortinget om at folk som oppgir usanne opplysninger når de søker asyl, kan miste norsk statsborgerskap senere. Men det er uenighet om det skal skje på forvaltningsnivå i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda eller om det automatisk skal skje ved domstolsbehandling.

Forslaget ble fremsatt i Stortinget 10. januar, og kom i utgangspunktet fra SV. I representantforslaget bes regjeringen om følgende:

1. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerskaploven § 26 annet ledd skal skje ved dom.»

2. «Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd fram til regelverket er endret.»

Bred enighet

Partiet var bevisst at de havnet på vippen, men ønsket mer informasjon før de tok stilling. Konklusjonen var klar etter at partiet hadde diskutert på sitt gruppemøte onsdag ettermiddag.

Saken har fått stor oppmerksomhet de siste dagene på grunn av saken om den 30 år gamle bioingeniøren Mahad Abib Mahamud.

Han er fratatt statsborgerskapet fordi norske myndigheter mener at han kommer fra Djibouti, og ikke Somalia, som han flere ganger har oppgitt.

Juseksperter, bloggeren Sophie Elise, og en rekke kommentarskribenter har gått i strupen på UDI og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) etter at saken ble kjent.

Vurderer å tilbakekalle 500 statsborgerskap

Listhaug selv rykket i helga ut på sin blogg og understreket at Norge ikke «kan ha en innvandringspolitikk styrt bare av følelser».

- Vi skal ha et strengt og rettferdig system hvor det er likhet for loven. I møte med enkeltsaker kan det bli tøft, sier Listhaug, som avviser at det å være godt integrert skal bety noe, sa innvandrings- og integreringsministeren til NTB søndag.

Også tidligere statsminister Thorbjørn Jagland uttrykket sinne på søndag. På Facebook skrev han at «i Norge turer man fram mer og mer som om man ikke har internasjonale forpliktelser».

Utspillet kom etter at UDI og UNE gjorde det klart at de ønsket å ta fra Mahad statsborgerskapet.

UDI vurderer også å tilbakekalle statsborgerskapet til 500 andre som de mener ikke har snakket sant.

Mener man må tenke gjennom foreldelsesfrist

I debatten som har oppstått om tilbakekallelse skal avgjøres av forvaltningen eller domstolene, har flere tatt opp muligheten for å innføre en foreldelsesfrist. Etter et visst antall år, skal man ikke lenger risikere å miste statsborgerskapet – selv om man opprinnelig løy på søknaden sin, skriver NTB.

Men dette forslaget har direktøren i Utlendingsdirektoratet lite til overs for. Det kan få noen utslag man først bør tenke gjennom, skriver Forfang i et blogginnlegg.

Et eksempel er om en person har begått alvorlig kriminalitet.

«Det kan være saker der en person blir etterforsket for et alvorlig kriminelt forhold, og at politiet i den forbindelse kommer over dokumentasjon som viser at hele oppholdsgrunnlaget og statsborgerskapet bygger på falske opplysninger om identitet», skriver Forfang.

«I et slikt tilfelle antar jeg at tilbakekall av statsborgerskap, med påfølgende utvisning, vil møte bredere forståelse».

UDI-direktøren merker seg at mange er opptatt av at personer kan miste statsborgerskapet etter å ha bodd i Norge i mange år. Lang botid vektlegges i begrenset grad, med mindre det er snakk om barn og deres tilknytning til landet.

Forfang foreslår i stedet at botid kan inngå som en større del av helhetsvurderingen.

- Skulle man først myke opp regelverket, ville jeg heller anbefale at det skal legges mer vekt på tiden som er gått, som en del av en helhetsvurdering, spesielt når det gjelder muligheten til å få en ny oppholdstillatelse basert på riktig identitet, skriver han.

(Dagbladet / NTB)