TILBAKE: Tor Mikkel Wara vender tilbake til Stortingets talerstol i dag som nybakt justisminister, 25 år etter at han sluttet som stortingsrepresentant. Her sammen med Per Sandberg under gårsdagens nøkkeloverrekkelse. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
TILBAKE: Tor Mikkel Wara vender tilbake til Stortingets talerstol i dag som nybakt justisminister, 25 år etter at han sluttet som stortingsrepresentant. Her sammen med Per Sandberg under gårsdagens nøkkeloverrekkelse. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

KrF redder Wara i debuten

Den nye justisministeren Tor Mikkel Wara får sin ilddåp i Stortinget i dag når lensmannskontorenes skjebne avgjøres.

(Dagbladet): Senterpartiet har støtte fra Arbeiderpartiet og SV på forslag om at hvert lensmannskontor skal ha en stedlig lensmann og tilstrekkelig bemanning til å løse oppgavene sine.

KrF stemmer mot og hindrer dermed at regjeringen og Tor Mikkel Wara påføres nederlag.

- Vi støtter prinsippet i forslaget som det ligger helt klare føringer på i politireformen, men mener politimestrene må fordele ressursene, sier Kjell Ingolf Ropstad, justispolitisk talsperson for KrF.

Og legger til:

NY JUSTISMINISTER: Tor Mikkel Wara møter pressen etter det ble kjent at han fikk jobben som Norges nye justisminister. Reporter: Steinar Suvatne / Video: Ørjan Ryland Vis mer

- Vi er svært opptatt av et sterkt nærpoliti og for faktisk sikre ansatte på kontorene kjempet vi gjennom 350 nye politiansatte gjennom budsjettforliket for 2018.

Styrt avvikling

Johnny Holen, lensmann i Øksnes i Vesterålen, har håpet i det lengste at Senterpartiets forslag får flertall i Stortinget i ettermiddag.

- Det som nå skjer er at vi får lensmenn uten lensmannskontor og lensmannskontor uten lensmann. Jeg frykter at dette er en form for styrt avvikling. Tidligere var vi seks ansatte ved lensmannskontoret. Nå er det bare meg igjen, sier Holen.

Øksnes-lensmannen spør:

- Kan et lensmannskontor som det er besluttet å videreføre bytte navn fra lensmannskontor til tjenestested? Tenker man at det er ok å drifte et lensmannskontor uten lensmann, og likevel kalle det et lensmannskontor?

Usikkerhet og uenighet

Holen mener at forutsetningen for politireformen er brutt:

- Reformen var ment å skulle gjøre politiet likt over hele landet, nå skjer det stikk motsatte.

- Etter den grundige prosessen som har blitt gjort om hvilke lensmannskontor som skal bestå og hvilke som skal legges ned, håper vi at dette ikke er starten på en ny runde med usikkerhet, uklarheter og uenighet, sier Johnny Holen ved Øksnes lensmannskontor.

120 legges ned

Jenny Klinge, justispolitisk talsperson for Senterpartiet, sier til Dagbladet at et nært, godt og kompetent politi er en forutsetning for trygghet og tillit i samfunnet.

- Gjennom politireformen skal over 120 lensmannskontor legges ned. Til tross for at det i forkant av reformen ble skapt et inntrykk av at de gjenstående kontorene skulle styrkes og at det skulle bli flere politipatruljer i landet, sier Jenny Klinge.

Hun mener regjeringen må få klar beskjed om at den ikke kan fortsette med å ta ressurser og stillinger fra mange av de lensmannskontorene som skal stå igjen etter reformen.

Oppsiktsvekkende

- I februar stilte jeg spørsmål til daværende justisminister Sylvi Listhaug om hvor mange flere politipatruljer politireformen har ført til. Det viste seg at regjeringen ikke har oversikt over hvor mye mer politi på hjul det eventuelt har blitt.

- Dette er mye mer oppsiktsvekkende enn det er tillitsvekkende, sier Sp-representanten.

- Jeg mener det ikke lenger kan kalles et lensmannskontor dersom lensmannen fjernes. Stortingsflertallet – ikke inkludert Senterpartiet – åpnet for at mange lensmannskontor kunne legges ned. Likevel sto det ikke noe i forliket om at de gjenværende lensmannskontorene skulle miste lensmannen, sier Jenny Klinge.

Reell styrking

Justiskomitéen har samlet seg om to forslag, opprinnelig fremmet av Senterpartiet i oktober:

* Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.

* Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets føringer følges opp, og sikre at politiets tjenestesteder er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk er.

Holmlia-politi

Justiskomiteens flertall, bestående av de tre rødgrønne partiene, foreslår også at

* Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelige politiressurser i bydelene i de store byene i Norge med mål om å bekjempe organisert kriminalitet og gjengkriminalitet.

* Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet har en permanent tilstedeværelse i bydel Søndre Nordstrand (Holmlia) i Oslo.

- Innbyggerne rammes

Den nye politireformen har møtt motbør. Blant kritikerne er Henning Engen, nestleder i NTL Troms Politidistrikt, som hevder at det er århundrets bløff fra en norsk regjering å kalle reformen for en nærpolitireform.

«Det som foregår er en storstilt sentralisering av politiet der det er innbyggerne i distriktet som rammes. Målet med Nærpolitireformen er å sikre «tilstedeværelse» av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor. Det er selvsagt ikke det som skjer når man legger ned 35 prosent av tjenestestedene.», skrev Henning Engen i Dagbladet 12. mars.