KrF vil selge seg dyrt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KrF-leder Dagfinn Høybråtens tale er ikke ja-ja og nei-nei i disse førvalgstider. Snarere er den akkurat så tåkete som den må være for at partiet skal kunne få maksimalt ut av sitt skrinne velgergrunnlag. Dersom velgerne og omstendighetene bringer KrF i vippeposisjon etter valget, vil partiet kunne få atskillig større innflytelse enn vi har vent oss til de siste åra. Men vinner de rødgrønne partiene valget, vil Høybråten og hans flokk forbli i skyggenes dal.

På gårsdagens pressekonferanse la ikke Høybråten skjul på at det har vært vanskelig å få gjennomslag for KrFs politikk i perioden som nå avsluttes. Vel har partiet vært med på viktige forlik om klima, forholdet mellom stat og kirke og i skolepolitikken. Men følelsen av å være overkjørt av et maktarrogant flertall er sterkere. Det forklarer partiets hovedstrategi for valgkampen som er å rette skytset mot regjeringen. Partiet er jo i opposisjon, for pokker!

Det er på direkte spørsmål om hvem Høybråten vil velge av Jens eller Jensen, i en situasjon hvor dette er de eneste realistiske alternativene, at KrF-lederen blir ullen i svaret. Uklarheten er et strategisk valg. Venstreleder Lars Sponheim har ifølge Aftenpostens velgerpanel mistet mange velgere til Ap for å si «heller Jens enn Jensen». Høybråten har aldri vært så klar i sin prioritering. Han vil ikke spille bort noen velgere før valget og vil ha forsøkt alle forhandlingsmuligheter etter valget til å etablere en «Bondevik III»-regjering av Høyre, Venstre og KrF, før han eventuelt gir opp det. Det beste utfallet av ettervalgsforhandlinger vil for KrFs del være å få Siv Jensen til å gi en mindretallsregjering av Høyre, KrF og Venstre en viss styringsro. Frp har som prinsipp ikke å støtte en regjering det selv ikke er en del av. Men også Frp kan bli nødt til å velge mellom pest og kolera. Oppnår ikke KrF indirekte støtte fra Frp, vil det trolig selv gi de rødgrønne eller en ren Ap-regjering et slags grunnlag å styre videre på. Det vil KrF ta seg klekkelig betalt for i budsjettforhandlingene. Det blir imidlertid lettere å få til enn flokene på borgerlig side, så nær KrF er de rødgrønne i økonomisk politikk.