KrFs nye bibel

KrFs programkomité har lagt fram et forslag til politisk program som er skapt for et parti som ønsker å være på vippen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis noen etter nyhetssendingene i går morges skulle komme på tanken om at KrF er i glideflukt mot et mulig regjeringssamarbeid med de rødgrønne etter neste stortingsvalg, bør de lese partiets nye program. Det er riktignok fullt av sentrumsorientert sosialdemokrati som i en lettsindig stund ville kunne friste Jens Stoltenberg atskillig mer enn SVs program. Men det har også så mye familiepolitikk og grensestolper mot liberale og venstreorienterte fløyer at det må slukes svære kameler både i Ap og KrF om et slikt samarbeid skulle bli en realitet. Like uoverstigelige barrierer har programkomiteen lagt mot høyresida. Programforslaget innebærer, som programkomiteens leder Knut Arild Hareide formulerte det på gårsdagens pressekonferanse, en skjerpet sentrumsprofil.

Talen i programforslaget er, som det høver seg i slike kretser, gjennomgående «ja, ja og nei, nei», men det sier både «ja» og «nei» til høyresida i norsk politikk og «nei» og «ja» til venstresida. Det skal, ifølge Knut Arild Hareide, være gudsens sanning om partiets holdning til de politiske sakene. Man har ikke skjelt taktisk hit eller dit for så å friste i noen spesiell retning. Programmet er dertil så fullt av gode hensikter og dyrebare ordninger at vi knapt kan se for oss at regnestykket går opp. KrF vil nemlig opprettholde skattenivået på dagens nivå. Det har altså ikke latt seg lede inn i fristelse til ytterligere skattelettelser. På den annen siden ønsker komiteen å flytte på skattene i størrelsesorden 5 til 10 milliarder kroner innenfor dagens rammer og slik sett skape et system i sitt bilde. Det usunne skal skatt- og avgiftslegges mer, det sunne mindre, det verdiskapende mindre, det sløsende mer.

KrF vil øke bistanden med 7 milliarder kroner, et beløp som vil få Frp-Siv til å se rødt, noe hun nok gjør allerede. Hun er nok mer innstilt på å stjele alle høyreorienterte KrF-velgere og drømme om at KrF havner under sperregrensa og ikke på vippen. Samtidig vil KrF øke kontantstøtten til halvparten av driftskostnadene ved en barnehageplass, ca 6000 kroner i måneden, 72 000 kroner i året, riktignok på sikt. Den Ap-leder som går med på noe slikt har ikke sett dagens lys. Og når nestleder Inger Lise Hansen i KrF gjør det klart at det er uaktuelt å delta i en regjering med partier som reduserer bistanden og sier nei til kontantstøtten, så har hun i realiteten sagt nei til de to største partiene i norsk politikk.

Hvem gjenstår da? Lars Sponheim og Erna Solberg. Og selv med velvillig bistand fra KrF og Dagfinn Høybråten skal det godt gjøres om disse klarer å danne regjering. Nei, det blir nok et liv i opposisjon for KrF også i neste periode. Og er partiet heldig, havner det på vippen, hvorfra det kan forsøke å plotte inn det ene kristelige forslaget etter det andre. I sum er det jo utrolig hvor mye andre partier er villige til å innrømme for å få litt flere med på sitt lag.

Det er uansett ikke noe i veien med ambisjonene. KrF vil bidra til å avskaffe fattigdommen, det vil øke bistanden til 1,3 prosent av BNI, det vil gi barna trygge oppvekstvilkår og de eldre himmelske tilstander på sykehjemmene. Et tosifret antall dissenser mellom flertall og mindretall i komiteen, gjør det hele mer jordnært.