ULTRLYD: Overlege Birgitte Heiberg Kahrs viser hvordan de reddet et foster med væske i lungene.Vis mer Vis mer

KrFs nye helsetopp avviser tidlig ultralyd til alle:
- Ingen medisinsk gevinst

KrFs Geir Jørgen Bekkevold advarer mot sortering av fostre. Uverdig, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Legene på St. Olavs hospital i Trondheim ber norske kvinner gjøre opprør slik at alle kan få tilgang til fosterdiagnostikk i uke 11-14 i svangerskapet.

- Alle som har medisinsk årsak eller kjenner uro skal få tidlig ultralyd som i dag. Tidlig ultralyd for alle er noe ganske annet. Det er ikke dokumentert noen medisinsk gevinst. Jeg er også redd det vil føre til uro og bekymring hos den gravide ved at de får beskjed om at noe er galt, uten at det stemmer, sier KrFs Geir Jørgen Bekkevold, fersk leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

I dag er situasjonen slik at det bare er kvinner over 38 år, eller som har spesielle indikasjoner, som har tilbudet om fosterdiagnostikk i uke 11-14. Da får kvinnen tilbud om en screening av fosteret, som inkluderer gentester og risikoanalyser for en rekke tilstander. 

Men som Dagbladet skrev mandag er det en privat omvei til dette tilbudet. Går kvinnen til privat ultralyd tidlig i svangerskapet, kan legen henvise videre til det offentlige. Da får kvinnen full tilgang til fosterdiagnostikk. Legene på St. Olavs mener at dette vil ha helsegevinst for kvinnen og fosteret, og hindre seinaborter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Geir Jørgen Bekkevold (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Jeg forholder meg til den kunnskapen vi sitter på i dag. Jeg er veldig for at vi skal bruke bioteknologi for å finne metoder som kan hjelpe oss å helbrede. Tidlig ultralyd har ikke i dag en helsegevinst for foster eller mor, slår Bekkevold fast.

Bekkevold er bekymret for konsekvensene av at et slikt tilbud gis alle.

- Vi er skeptisk til at man innfører en screening som skal gjelde alle kvinner. Det ligger alltid et element der ved at man sorterer bort fostre med andre egenskaper, men som likevel kan leve fullverdige liv. Samtidig har jeg forståelse for den uroen de kan kjenne på, og da har man med lovverket i dag mulighet til å få tidlig ultralyd, sier KrFs ferske leder av helse- og omsorgskomiteen.

Reagerer på ordbruken

Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

Arbeiderpartiet har programfestet tilgang til tidlig ultralyd og NIPT, nettopp det KrF advarer vil føre til sortering. Ordet sortering reagerer imidlertid Ap-leder Jonas Gahr Støre sterkt på.

- Jeg tar sterkt avstand fra det begrepet. Sortering driver vi med innen avfall og helt andre steder i samfunnet. Jeg ser ikke sortering når jeg besøker fostermedisinerne på NTNU eller Rikshospitalet. De er opptatt av å hjelpe kvinnen og fosteret og hindre veldig krevende seinaborter. Det skal vi ha respekt for, sier Støre til Dagbladet.

Både Støre og Bekkevold mener klasseskillet som har oppstått er problematisk. Ressurssterke og kvinner i byene tar tidlig ultralyd privat eller dyre tester i utlandet, som gir dem tilgang til det offentlige tilbudet. Følger man det vanlige opplegget, er man til ultralyd første gang i uke 18.

Som overlege Birgitte Heiberg Kahrs sa til Dagbladet mandag: «Norske kvinner går halve svangerskapet uten å vite om hjertet slår eller om det er liv.» Ap:

- Skaper trygghet

Ap og KrF deler bekymringen, men KrFs Bekkevold mener at så lenge det ikke finnes medisinske årsaker til tidlig ultralyd, bør ikke det offentlige helsevesenet prioritere det over andre oppgaver. - Det er et ideal i vårt samfunn om likeverd og at teknologi og helsehjelp skal være tilgjengelig for alle. Det som skjer i praksis i dag, er at mangel på tidlig ultralyd i det offentlige helsevesenet fører til at 70-80 prosent i byene kjøper seg det i det private, i tillegg til at mange kjøper NIPT i utlandet. Det gir dem et privat løp inn i det offentlige, hvis de finner indikasjoner, så plikter det offentlige å hjelpe dem, sier Støre.

- KrF sier dette ikke vil ha noen helsegevinst og at de er åpne for å se på dette hvis man får en positiv helseeffekt?

- Jeg har respekt for KrFs meninger på dette området, og jeg betviler ikke at de argumenterer ut fra etiske vurderinger. Men at vi kan unngå traumatiserende seinaborter ved å innføre tidlig ultralyd, ser ikke ut til å være med i deres vurderinger. Jeg mener også at vi skal se på helsegevinst når vi vurderer nye metoder i helsevesenet, men dette handler også om å skape trygghet, unngå unødvendige belastninger og hjelpe noen til liv.

- Bekkevold sier at kvinner som opplever «uro» kan få tidlig ultralyd. Er det måten man skal få helsehjelp på? - Dette er et spor vi ikke skal inn på. Det er ikke sånn at man skal måtte være urolig for å ha rett på helsehjelp i Norge. Det mener jeg er uverdig, svarer Støre.

KrF åpner for biotek-endringer

Mange kvinner senaborterer hvert eneste år på grunn av tilstander som kunne vært oppdaget tidligere.

- Det er en vesentlig større belastning for disse kvinnene og et tall som i seg selv er et argument for å endre dette. Jeg vil spørre: Hvilke verdier skal disse kvinnene ivareta ved å gjennomføre en seinabort? Hvilken verdi setter vi på at kunnskap blir gjort tilgjengelig? spør Støre.

I den nye regjeringsplattformen har KrF fått vetorett for endringer i bioteknologiloven. Men Bekkevold avviser ikke at det likevel kan komme endringer.

- Det er en misforståelse at KrF kommer til å stanse all utvikling innenfor dette området. Vi er ikke mot en utvikling, men ønsker å finne nye svar - og at de kanskje kan helbrede. Hvis det kommer forslag, kan KrF gjøre noen refleksjoner. KrF kommer til å spørre seg om utviklingen er til beste for hele samfunnet, og la «etikken være med og styre teknikken».

- Bioteknologien har også vært en velsignelse, sier Geir Jørgen Bekkevold fra KrF.