Krig & kaos

Johan Jørgen Holst Minnefond bruker nå sine siste kroner. I drøyt tre år har stiftelsen som forvalter fondet, kranglet, rotet og sløst med penger. Kaoset kan få rettslig etterspill.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dokumenter Dagbladet har fått tilgang til, forteller historien om en stiftelse som har vært fullstendig uten styring. Stiftelsen har skapt strid og splittelse i familien Holst.

I januar 1994 dør utenriksminister Johan Jørgen Holst og arbeidet med å danne et fond til hans minne starter nesten umiddelbart. Drevet fram av en kraftig folkelig stemningsbølge, organiseres samme sommer stiftelsen som skal forvalte fondet. Bedrifter, privatpersoner, skoleelever og offentlige etater bevilger penger. Fondet vokser - mange støtter formålet: Å styrke idretten og kulturen blant barn i Gaza og på Vestbredden.

I dag - snart fire år seinere - viser det seg at pengene bare i forsvinnende liten grad har nådd fram til dem de var tenkt for. Mesteparten er sløst bort på advokathonorarer og mislykkede prosjekter.

Fra tap til tap

Interne styredokumenter viser at flere tapsprosjekter ble igangsatt uten at formelle styrevedtak forelå. Stiftelsens leder Paal Holst (Johan Jørgens bror) og tidligere styremedlem advokat Ingjald Ørbeck Sørheim, har uten styrevedtak aleine eller sammen ført stiftelsen inn i ulønnsomme prosjekter.

  • Luftige planer om bygging av en gigantisk fotballhall i Gaza strandet og etterlot seg regninger for 150000 kroner.
  • Trykking av 1,8 millioner innsamlingsgiroer kostet stiftelsen 100000 kroner. Giroene ble aldri sendt ut.
  • En fotoutstilling i Oslo til om lag 70000 kroner ble bestilt uten vedtak i styret.

Både nåværende og tidligere styremedlemmer legger det meste av ansvaret på Ørbeck Sørheim. Revisors kritikk av fondet er bitende: «Vi finner at (...) fondets forvaltning av midlene ikke er tilfredsstillende.»
Paal Holst erkjenner at fondet har vært gjennom en tøff tid, men bedyrer overfor Dagbladet: - Nå er det ro i fondet.
Heller ikke Ingjald Ørbeck Sørheim ønsker overfor Dagbladet å snakke om det som har skjedd.

Hastverk og dårlig håndverk ligger bak tapsprosjektene. I tillegg har stiftelsen gjennom årene betalt ut store beløp i advokathonorarer. Det første året gikk vel en halv million kroner til dette. Samme år støttet fondet barn i Gaza med 13800 kroner.

Mottok store beløp

Ingjald Ørbeck Sørheim var selv den advokaten som mottok de største beløpene. Han var på denne tida ansatt i advokatfirmaet Lyng & Co, som også er forretningsfører for stiftelsen. Lyng & Co møtte i tillegg med en, til tider også to, godt betalte advokater i stiftelsens styremøter:

- Det var for å påse at det ble skrevet skikkelige referater og at alt ble fulgt opp, sier advokat Preben Aas.

- Men Ørbeck Sørheim som jobbet hos dere, satt jo der?

- Det var en dobbelt sikring av at ting ble fulgt opp.

- Var ikke dette umoralsk bruk av fondets midler?

- Vi gjorde ikke dette fra starten av, men da man så at formalia ikke var fulgt opp skikkelig det første halvåret, følte man et behov for å gripe fatt i dette for å få det ordentlig gjort. Det var styrets ønske, sier Aas.
Johan Jørgen Holsts barn og kona Marianne Heiberg, satt fra starten av i stiftelsens styre. Heiberg og ett av barna (Kerstin Elisabeth Holst) har siden trukket seg ut. Dagbladet vet at de to har vært svært kritiske til driften av fondet. Vi har ikke fått kommentarer fra noen av dem.

Containere sendt

Så langt har stiftelsen bare lykkes i å sende to containere med fotballutstyr til Gaza. En av dem ble samlet inn under Norway Cup i 1995. Fondet har bare brukt om lag 70000 kroner av folkegaven på barn og unge. Nå skal resten av de innsamlede midlene brukes til bygging av en minnepark i Gaza.