Krig bak lukkede dører

Hvis det foregikk mellom land, ville vi kalle det krig. Var det en sykdom, ville vi kalle det en epidemi. Men det handler om forholdet mellom menn og kvinner, og behandles knapt som en konflikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I LØPET AV DE SISTE SEKS åra er nærmere 40 kvinner drept av sin samlivspartner. Mandag ble den 27 år gamle småbarnsmoren Kuchuk Huriye Koyuncu fra Kristiansand stukket ned og drept. I går ble hennes eksmann siktet for drapet.

Mellom 40 og 50 prosent av alle kvinner som blir drept her i landet, blir drept av mannen eller eksmannen. Flere av disse kvinnene kunne blitt reddet dersom politiet hadde grepet inn på et tidligere tidspunkt.

- Kvinner melder fra til politiet, men politiet - og samfunnet for øvrig - mener øyensynlig at slike saker ikke er viktige nok, sier direktør Ingunn Yssen ved Likestillingssenteret til Dagbladet.

Hun tordner mot norske myndigheter som, etter hennes mening, på langt nær har gjort nok.

- Vi må ta volden mot kvinner på alvor, enten det gjelder kikking, trusler eller vold. For vi vet dette kan være livsfarlig for dem det gjelder.

INGUNN YSSEN HAR foreslått å nedsette et eget kvinnevoldsutvalg med fagfolk fra politiet, domstoler, sosialkontorene, voldsforskere etc. Så langt uten å bli hørt.

- I stedet har regjeringen levert en handlingsplan som mest av alt likner på en plan om hvordan man best kan plastre sammen kvinner som har vært utsatt for vold, sier Yssen til Dagbladet.

Handlingsplanen tar ikke høyde for problemets omfang.

- Om lag 100000 kvinner i Norge blir utsatt for vold, og antallet voldsmenn er like høyt. Det betyr at enda flere barn vokser opp med volden som en del av den daglige virkeligheten. Og voldsbruk er arvelig, sier spesialpsykolog Marius Råkil i organisasjonen Alternativ til vold.

Hverdagsvolden gjennomsyrer samfunnet, men den opptrer i de fleste tilfellene bak lukkede dører.

- DET ER SOM Å gå om bord i et fly. Du skal til London for å kose deg, men når dørene lukkes, blir flyet kapret. Og på bakken står folk og sier at «dette er ditt eget ansvar». Det er dette jeg kritiserer myndighetene for, sier Ingunn Yssen.

Til tross for det ekstremt høye antallet voldssaker, er det bare de færreste som når rettsapparatet. I noen saker blir mannen dømt. Men når han har fått sin dom - og eventuelt sonet sin straff - er han tilbake igjen og fortsetter med sin terror.

I de verste tilfellene må kvinnene gå i dekning sammen med sine barn. Mer enn 1000 kvinner oppgis å leve «på kode». Det betyr at de har søkt tilflukt på hemmelig adresse, flere av dem på et helt annet sted i landet. Noen av dem har vært nødt til å skifte identitet.

LANDETS KRISESENTRE hadde 80000 overnattingsdøgn med kvinner og barn i fjor.

Mange voldssaker kunne vært unngått dersom myndighetene hadde startet en målrettet kampanje, slik de gjorde det i Sverige for noen år siden, sier Ingunn Yssen. Der laget de en offentlig utredning som ga støtet til en ny lov mot kvinnemishandling. Deretter ble det opprettet grupper både nasjonalt og lokalt der man tilbyr hjelp til både kvinner og menn, for mennene er også et slags offer opp i det hele.

- Antallet voldssaker gikk dramatisk ned. Vi ser at det samme skjer i mange andre land, også i u-land. Men i rike Norge tar vi oss ikke råd til dette, sier

KVINNER FRA ALLE samfunnslag og ulike etniske kulturer utsettes for vold. I rapporten «Innvandrere og nordmenn som offer for gjerningsmenn» som ble utgitt i høst, ser forskere i Statistisk sentralbyrå blant annet på hva som kjennetegner voldsofrene.

- Vi baserte oss på anmeldte forhold i politiets strafferegister, sier Reid Jone Stene, som er en av rapportforfatterne.

17849 voldsanmeldelser ble gjennomgått. Og resultatet viser at ikke-vestlige innvandrere utsettes for mer vold enn nordmenn. Forskerne beregnet blant annet sannsynligheten for å bli registrert som voldsoffer.

- De unge, ikke vestlige innvandrerne kommer veldig høyt på denne indikatoren, sier Reid.

Risikoen for ikke-vestlige kvinner mellom 15 og 24 år for å bli registrert som offer, er nesten fire ganger så høy som for gjennomsnittet.

DET ER OGSÅ I denne aldersgruppa frykten for vold er størst blant kvinner. I levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå, sier nesten hver fjerde kvinne mellom 16 og 24 år at de er urolige for vold og trusler på bostedet.

Spesialpsykolog Marius Råkil i Alternativ til vold deler Ingunn Yssens misnøye med myndighetenes satsing, men han berømmer likevel regjeringen for at de har laget en handlingsplan mot vold mot kvinner. Norge er tross alt et av få land med en slik plan.

- Men vi burde hatt mer penger for å bekjempe volden. For menn kan slutte å slå hvis de tar volden sin på alvor. Enda viktigere er det at vi ikke har penger nok til å gi mishandlede kvinner og barn den hjelpen de trenger, sier Råkil, som er faglig leder av organisasjonens tilbud til menn.

- I ARBEIDET MED Å bekjempe denne volden, er kampanjer et viktig virkemiddel. I Norge har vi et eget Rusmiddeldirektorat. Vi skulle hatt et tilsvarende antivoldsdirektorat. Voldsutsatte kvinner og barn, og arbeidet med voldsutøveren blir avspist med noen lusne millioner. Det er ubetydelig i forhold til behovet, Råkil.