Krig, fred og sånn

Den neste eksperten som vurderer å si «det er fare for borgerkrig i Irak», bør holde munn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«DEN MEST VOLDELIGE uka siden invasjonen i Irak våren 2003», sier stemmene på radio og tv. De tilhører Midtøstenkjennere og militæreksperter. Kommentatorer. Ekspertisen vurderer Iraks allmenntilstand - seint og tidlig. Etter at ei bombe har drept barn på vei til skolen. Etter at et hundretall politimenn er sprengt til fillebiter på vei til jobb. Eller som i denne uka: Da den sjiamuslimske helligdommen i Samarra ble bombet. Så kommer ekspertkonklusjonen: «Irak er på randen av borgerkrig», sier de, med bekymret mine. Men nå er det vel kanskje blitt litt mye ulv. Allerede i god tid før Irak-invasjonen i 2003, ble vi advart om borgerkrig mellom sjiaer, sunnier og kurdere. Siden den gang har «faren for borgerkrig»-frasen blitt resirkulert et utall ganger.

DEN IRAKISKE trebarnsfaren Fadil Kadoum følger ikke med på de mange vestlige eksperters analyser. Han har nok med å overleve. For, hallo! Det er krig i Irak. For irakere flest betyr det fint lite om den kalles borgerkrig, kald krig eller få-bort-en-diktator-ingen-liker-krig. «Du kan ikke forestille deg hvor ille det er nå», sier min venn, taxisjåføren og journalistfikseren Fadil Kadoum på telefon fra Bagdad. Da Saddam Husseins regime falt i Bagdad våren 2003 var han en lykkelig mann. Full av håp for framtida. I dag er han desperat. For tre måneder siden gikk to biler i lufta ti meter fra huset hans. Bilene var lastet med TNT, og husene i området ble sprengt sønder og sammen. Kadoum kastet seg på golvet sammen med kona og de tre barna. Da han kom til seg sjøl, trodde sjiamuslimen et øyeblikk at han var kommet til en annen verden. Han så engler i noen sekunder. Men kom raskt tilbake til virkeligheten. «Vi overlevde, men det var ikke noe igjen av huset vårt. Naboene mistet livet», forteller Kadoum.

I LØPET AV de siste tre åra har et stort antall av vennene til Kadoum blitt drept. Naboer, slektninger og venner likeså. Ifølge iraqbodycount, har over 30 000 irakere mistet livet siden invasjonen våren 2003. Det betyr et gjennomsnitt på 28 drepte irakere - hver eneste dag. Rundt 20 prosent av de drepte er kvinner og barn. Enda flere er traumatisert eller lemlestet. Etter at Fadil Kadoum og familiens hus ble bombet, har de fem familiemedlemmene bodd på et umøblert rom hos slektninger. Kadoum har kvittet seg med inntektskilden sin, bilen, for å overleve. Kona har solgt bort det meste av gullet sitt, som etter irakisk tradisjon skal være hennes livsforsikring. Nå har familien ingen inntekt, sett bort fra de dagene Kadoum får strøjobber som bygningsarbeider eller på supermarked. Trebarnsfaren er spak i stemmen. Sjiamuslimen er vant til å klare seg på egen hånd, men skjønner at han er tvunget til å si ja til hjelp. Hvis den kommer, da.

SITUASJONEN for Kadoum og hans medborgere er nå så vanskelig, at de har problemer med å se for seg at livet kan bli verre. De har ikke elektrisitet eller rennende vann. Folk må ha generatorer for å få strøm i leilighetene sine. Men generatorer trenger bensin, og det koster store summer penger. Siden våren 2003, har bensinprisene gått opp med 800 prosent. «Hvis jeg hadde visst at helvetet var over nå, hadde det vært helt greit for meg å miste hus og bil. At alt jeg har bygd opp er ødelagt. Men alt blir bare verre», sier Kadoum. Om natta våkner barna hans opp med mareritt. Hvis noen slamrer for hardt med døra, kaster de seg ned på golvet og roper «pappa, pappa. En ny eksplosjon».

ANGREPET PÅ Samarra-mausoleet var et forsøk på å føre Irak ut i en enda verre krigssituasjon enn den nåværende. Hittil har også bombemennene hatt suksess. Minst 138 mennesker er drept i gjengjeldelsesangrep - og atter nye hevnangrep - siden Samarra-bombinga i forrige uke. En sunnigruppe har også takket nei til videre forhandlinger med den sjia-ledede regjeringen. De mener sjia-ledere oppfordrer til angrep på deres egne landsmenn, sunnimuslimene. En ytterligere eskalering av krigen i Irak kan medføre at ekspertene til slutt får rett i sine borgerkrigsspådommer. Om to måneder. Om ett år. Men resultatet blir at vi er lei borgerkrigen lenge før den er begynt. For for Fadil Kadoum, hans familie og landsborgere, betyr en ytterligere eskalering av krigen enda mer misere.