Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krig i Europa

NATOs generalsekretær Javier Solana har beordret luftangrep mot Jugoslavia. President Slobodan Milosevics krig mot egen befolkning er i natt blitt en styrkeprøve mot verdens mektigste militærmakt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge er som NATO-medlem i konflikt med et folk vi sto skulder ved skulder med fra 1940 til 1945. Det går mot krig i Europa. Men ingen vet hvordan freden skal se ut når angrepene er over.

Frykten for en humanitær katastrofe og faren for at krisen sprer seg til resten av Balkan, er grunnlaget for at medlemsstatene i NATO - mot Russlands og Kinas vilje - har rettet våpnene mot jugoslaviske mål.

I tillegg stolte mange tusen kosovoalbanere på vestmaktenes løfter og dro tilbake til sine hjem etter våpenhvileavtalen med Milosevic i oktober. Nå er de igjen på flukt.

Selv om NATOs ledere ikke vil si det høyt, er det også en viktig premiss for å angripe at militæralliansens egen troverdighet står på spill.

  • Solana, USAs president Bill Clinton og Storbritannias statsminister Tony Blair ga i går inngående begrunnelser for å bombe serberne, uten at noen av dem berørte to sentrale spørsmål: Vil stategien virke? Er luftangrep i seg selv nok til å nå målet om å avverge en humanitær katastrofe?
  • Svarene avhenger av om Milosevic lar seg tvinge til å undertegne Rambouillet-avtalen - en fredsplan som i virkeligheten vil sette Kosovo under vergemål av NATO i lang tid framover. Milosevics berserkgang i Kosovo i dagene etter at OSSE trakk seg ut, kan tyde på det motsatte. EUs tidligere fredsmekler i Bosnia, lord David Owen, er bare en av de mange som frykter at umiddelbare og massive kamper mellom serbere og albanere vil følge luftangrepet.
  • Hvis dette skjer, kan NATO og USA være bundet av sin egen retorikk og sine egne handlinger. Den som sender sine krysserraketter og bombefly mot fiendens stillinger, kan ikke etterlate seg et kaos som er verre enn før angrepene startet. Hvis Milosevic ikke bøyer av og overgrepene bare fortsetter, kan det umulige tvinge seg fram - at NATO må sende bakkestyrker inn på den jugoslaviske føderasjonens territorium, uten at det foreligger en fredsavtale.
  • Tony Blair trakk overfor Underhuset i går paralleller til den bosniske byen Srebrenica, der 6000 muslimske menn i juli 1995 lå tilbake i massegravene etter å ha stolt på FNs sikre soner. «Vi må handle,» sa Blair, «for å redde tusener av uskyldige menn, kvinner og barn fra humanitær katastrofe, fra død, barbari og etnisk rensning fra et brutalt diktatur.»
  • Dette er store og forpliktende ord, men i går var de altså bygd på en forutsetning om at Milosevic selv vil stanse kamphandlingene og undertegne avtalen under lufttrykket av bomber og raketter. Russland er imot angrepene. Kina er imot angrepene. Makedonia reserverer seg mot å bli brukt som utgangspunkt for et angrep. Det serbiske felttoget i Kosovo kan komme til å fortsette, og krigen kan spre seg. I dagene framover vil det vise seg om NATOs ledere har en plan for hva som vil skje på bakken hvis forutsetningen ikke holder stikk.