Krig kan ramme Statoils oljeeventyr

Faren for en ny krig mellom Armenia og Aserbajdsjan har økt etter at Armenias president Levon Ter-Petrossian tirsdag ble tvunget til å gå av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig har hans aserbajdsjanske kollega store problemer på grunn av korrupsjonsanklager. Statoils oljeeventyr i Kaukasus kan rammes hardt av en konflikt.

Armenias president Levon Ter-Petrossian ble tirsdag tvunget til å gi fra seg makten av mindre kompromissvillige politiske krefter i landet. Samtidig rammer korrupsjonsanklager Aserbajdsjans president Heidar Alijev med full kraft.

Tirsdag ble det også avslørt et attentatforsøk mot president Alijev i Aserbajdsjans hovedstad Baku. Det ble funnet en kraftig bombe i et sportspalass, kort før han skulle delta på et møte.

Ter-Petrossian og hans utenriksminister Aleksander Arsumanjan ønsket en kompromissløsning med Aserbajdsjan om den armenske enklaven Nagorno-Karabakh. Men haukene i Armenia og Nagorno-Karabakh er ikke villige til forhandlinger.

- Jeg trakk meg som president før jeg ble styrtet, sier en bitter Ter-Petrossian.

Håpet svant

For et par uker siden sa daværende utenriksminister Arsumanjan til Dagbladet at han håpet på betydelig framgang i Karabakh-spørsmålet når Norge neste år overtar formannskapet i OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

I forrige uke kunne en norsk pressedelegasjon rapportere fra Baku at det meste går bra med Statoils oljeengasjement i Aserbajdsjan. Ikke før hadde de reist fra landet før problemene begynte å tårne seg opp for president Heidar Alijev, tidligere KBG-sjef og politbyråmedlem fra sovjet-tida.

Korrupsjon

Både Alijevs sønn Ilhan og utenriksministeren Hasan Hasanov ble beskyldt for korrupsjon og samarbeide med tyrkisk mafia.

For å minske presset stengte Alijev alle kasinoer og nattklubber og kritiserte utenriksminister Hasanov for å ha vært involvert i skandalen.

Sønnen ble selvfølgelig «frifunnet» av presidenten som styrer sitt land med jernhånd.

Statoil har 8,5 prosent eierandel i det internasjonale oljekonsortiet AIOC i Aserbajdsjan.
Det er enorme oljerikdommer i Kaspihavet, men den politiske risikoen er stor. Fremdeles er ikke landene rundt Kaspihavet blitt enige om grensedelinger, og plassering av framtidige rørledninger.
- Statoil burde ha undersøkt de politiske forholdene bedre før de gikk inn i Aserbajdsjan. Men det er fremdeles ikke for seint å vurdere situasjonen nærmere, sier professor Gregorij Bondarevskij ved Instituttet for strategiske studier i Moskva, til Dagbladet.