Det fryder mange å se feminister vri seg i stolen når spørsmålet om kvinnelig verneplikt kommer opp. Likestillingsombudet har slått fast at loven om verneplikt er kjønnsdiskriminerende og vil ha en kjønnsnøytral lov. Senterpartiet gikk som første parti denne uka inn for å innføre en kjønnsnøytral verneplikt. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er entusiastisk tilhenger, det samme er Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson Signe Øye og tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem, mens leder av Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt er motstander, et standpunkt hun må forsvare sammen med Høyres Linda Cathrine Hofstad Helleland, til vanlig ikke akkurat Knoll og Tott i likestillingsspørsmål, snarere i tottene på hverandre.

Regjeringen skal ta endelig stilling til det betente spørsmålet over nyttår, men det ryktes at Jens Stoltenberg er i Huitfeldts leir.

Det er enkelt å se debatten i et likestillingsperspektiv. Forsvaret og kirken er de siste mannsbastioner som unntas likestillingsloven og dermed står i veien for at Norge på papiret kan kalle seg fullstendig likestilt. Derfor må i det minste feminister være prinsipielt for en likestilling av lovverket på dette området også. Likevel er det påfallende at likestillingskortet like gjerne trekkes fram av menn i debatten, eller det sier kanskje mye om førstegangstjenesten når tilhengere av kvinnelige verneplikt framstiller det som jenters plikt til å ha det like forferdelig som gutta.