Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Krigen er blitt en vane»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Beograd, 15. mai

52 bombedag. I løpet av siste døgn gjennomførte NATO 679 tokter, flest på en dag siden angrepet begynte, mest i Kosovo. På markene ved landsbyen Korisa i Prizren-området bombet NATO midt på natten i tre hele timer albanere, mest kvinner og barn, som flakket i skogene der på flukt fra bombingen. Minst 79 drepte, minst 100 såra. I Pristina har alarmen stått på i tre døgn uten avbrudd. I natt bombet de en ren albansk bydel.

Alt for å beskytte albanere. En gang for alle. Så å si Endlösung. By etter by bombes med raketter, vanlige bomber og nå mest clusterbomber. F. eks. Nis med 20 raketter og over ett tusen clusterbomber på en halv time.

Domstolen i Haag anser ikke at bombing av sivilbefolkningen fortjener dens oppmerksomhet. Så mye om folke- og krigsretten. Bomber også mot minneparken i Kragujevac, byen der Wehrmacht henrettet nesten hele den voksne mannlige befolkningen på en dag i oktober 1941. Per Hansson har skrevet ei bok om denne hendelsen. Var tyske fly med?

Midt i undervisningen går alarmen. En av studentene ser ut gjennom vinduet og kommenterer: De synes vel det er synd å sitte hjemme og sløse bort tida på en slik vakker dag. I pausen lytter vi til en utenlandsk radiostasjon. De sier at NATO påberoper seg som kilder britiske spesialstyrker i Kosovo. Har bakkekrigen begynt?

NATO snakker nå så mye om at jugoslaviske styrker kommer til å angripe forskjellige naboland at vi begynner å bli redde for ett arrangert angrep som påskudd for bakkeangrep på oss.

Krigen er blitt en vane. Det er nesten ingenting annet vi klarer å snakke om. På gata treffer jeg forleggeren som har gitt ut «I et speil, i en gåte» i min oversettelse. Også han spør: Vet du noe om når det tar slutt? Mange mål bombes gjentatte ganger til de blir jevnet med jorda. Her kalles det mafiamord: Det såkalte bekreftelsesskudd avfyres inn i hodet på en allerede død motstander.

Etter undervisningen sitter vi på kontoret og snakker. Det var kanskje synet av mitt kaffekrus kjøpt i Oslo i 1972 som fikk meg til å fortelle studentene om studiene på Blindern. Om Nordmarka og Ullevålseter. Om Gamlekroa og Studentersamfundet. Om jazzklubben på Studentbyen Sogn og Club7. Og venner som ringer fra Norge og sender e-post. Min lille flukt fra virkeligheten med dem som villige passasjerer.

Hellas har gitt tillatelse til at NATO fly bruker gresk luftterritorium for bombetokter. Men ingen tyrkiske fly. Takk, det var da snilt.Klokka sju begynner et kraftig tordenvær. Min datter kommenterer: Det er fint å høre smell og vite at det bare er torden. Storm, regn og hagl på størrelse med dueegg. Min kones spesialfelt er haglbyger. Hun spår et helvetes år for jordbruket.I tv vises clusterbombene som ikke har eksplodert. På dem står det på engelsk: Vil dere fremdeles være serbere? Og: Løp fort.

Det nyeste råd for selvangivelsen: Før dere betaler formueskatt på eget hus, se etter om dere fremdeles har det. Det er midnatt. Radioen melder at NATO fortsetter å bombe Prizren-området og noen byer i indre Serbia. Min sønn spør om ikke flyalarmen kommer snart. På BBC sier NATO at dette har vært det mest vellykkede bomberegn til nå.

Ljubisa Rajic