Krigen er i gang

Klokka 23.10 i kveld kunngjorde Det Hvite Hus at presidenten har gitt ordre til angrep mot Irak, på grunn av rapporten sjefen for FN's våpeninspektører kom med i går. 10 minutter senere sa Tony Blair at Storbritannia også deltar i militæroperasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bomber over Irak i natt.

Det var en kort melding som kom fra Det Hvite Hus klokka 23.10 norsk tid. En tydelig merket statsminister Tony Blair kunngjorde 23.20 at også Storbritannia deltar i angrepet. Blair la skylda på Saddam Hussein for britenes medvirkning i angrepet.

- Vi advarte Saddam Hussein at neste gang ville han ikke få noen advarsler. Men Saddam Hussein har vist at han ikke vil holde ord. Han er en notorisk løftebryter, sa Tony Blair i en tale i kveld.

Senere vil president Bill Clinton komme med en kunngjøring om angrepet.

Enkelte kritiske røster hevder at Bill Clinton har tatt initiativet til angrepet for å slippe unna riksrett. De stiller spørsmål ved timingen for angrepet. Men i kveld har lederne for det demokratiske og republikanske partiet gitt sin fulle støtte til angrepet.

Tre medlemmer av FN's sikkerhetsråd er imot angrepet, Russland, Kina og Frankrike. Det er de samme landene som var imot krigen mot Irak i 1991.

Ved 22-tida norsk tid ble flyalarmen utløst i Iraks hovedstad Bagdad. Senere er to serier med anti-luftvern raketter avfyrt.

Så langt skal det kun ha vært sporadiske angrep. Angrepet, i første gang trolig med krysserraketter, er et svar på at Irak igjen har lagt hindringer i veien for FNs våpeninspektører.

- Presidenten ga ordre om angrepet imorges, sa pressetalsmann Joe Lockhart i en kort kunngjøring. Han besvarte ingen spørsmål, men opplyste at Clinton ville tale til folket i løpet av en time.

Militære kilder opplyste tidligere at USA i første omgang ville avfyre et hundretalls raketter mot mål i hovedstaden Bagdad og andre mål nord og sør for byen. Deretter ville amerikanske fly gå på vingene for bombing. Straffeaksjonen var ventet å vare et par-tre dager. CNN melder at et mer omfattende angrep vil komme senere i natt.

I Bagdad ble det opplyst at president Saddam Hussein har inndelt Irak i fire regionale militærkommandoer, en beslutning som ble tolket som en bekreftelse på at landet forbereder seg på krig. Denne omgrupperingen er en form for militær beredskap som har ikke har vært satt i verk i Irak siden Golfkrigen i 1991.

B-52

Kjernen i den amerikanske styrken er 15 enorme bombefly av typen B-52, som hver kan avfyre 20 krysserraketter med høyeksplosive 900-kilos stridshoder. Flyene er stasjonert på øya Diego Garcia i Det indiske hav.

Hangarskipet «Enterprise» leder marinestyrken, som blant annet annet består av sju kryssere og destroyere som tilsammen rår over flere hundre krysserraketter, hver til en verdi av sju millioner kroner. Hangarskipet «Carl Vinson» er på vei til Golfen og vil slutte seg til den øvrige marinestyrken 18. desember.

Krysserrakettene er styrt mot målet med satellitter og kan fly opptil 1.600 kilometer før de treffer med stor nøyaktighet. Storbritannia, som sammen med USA avblåste et angrep mot Irak i 12. time i november, har 18 jagerbombere av typen Tornado stasjonert i Kuwait og Saudi-Arabia. Dessuten har britene fire Jaguar jagerbombere på en tyrkisk flybase.

Uten varsel

Forsvarsminister William Cohen sa i forrige uke at USA ville ta seg tid til å lese rapporten fra Richard Butler, lederen for våpeninspektørene, men han la til at Irak kunne bli angrepet uten ytterligere varsel. I forsvarsdepartementet sa tjenestemenn onsdag at denne advarsel fortsatt står ved lag og at USA har tilstrekkelige styrker på plass til å angripe irakiske mål «når som helst».

Siden forrige uke har USA i all stillhet flyttet nye styrker inn i regionen, der de har gått i posisjon med tanke på en ny krise. Denne gangen er det imidlertid ingen tegn som tyder på at USA har overflyttet de såkalte stealth-bomberne som kan operere fra svært store høyder, og som er usynlige på irakiske radarer.

(NTB/Dagbladet :på nettet)