Krigen i Afghanistan har kostet tre operahus

11,1 miliarder. - Vi har fått lite igjen, sier forsker.

17. MAI: Statsminister Jens Stoltenberg på besøk i Afghanistan 17. mai i år. Foto: Scanpix
17. MAI: Statsminister Jens Stoltenberg på besøk i Afghanistan 17. mai i år. Foto: ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En oversikt NTB har fått utarbeidet med bistand fra Forsvars- og Utenriksdepartementet viser at Norges militære og sivile bidrag i Afghanistan hittil har kostet norske skattebetalere minst 11,1 milliarder kroner.

Forsvarets operasjon i Afghanistan har kostet 6,6 milliarder kroner, og dette er betydelig mer enn tidligere kjent.

Samtidig er det brukt drøyt 4,5 milliarder kroner på sivile bistandsprosjekter siden 2002.

— Lite igjen Krigen i Afghanistan har dermed kostet norske skattebetalere tre ganger mer enn Operahuset i Oslo.

— Jeg syns vi har fått lite igjen for pengene. Den internasjonale intervensjonen har vært mislykket, sier Norges fremste Afghanistan-kjenner, direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

— Norges viktigste målsetting med deltakelsen i Afghanistan er jo å overholde sine NATO-forpliktelser, og hvis man mener at dette er nødvendig så vil man jo kunne si at man har fått noe igjen, sier han til NTB.

Afghanerne overtar Forsvarsminister Grete Faremo varslet i forrige måned at flere av oppgavene til den norske styrken i Faryab-provinsen i løpet av få måneder skal overføres til afghanske sikkerhetsstyrker.

— Det er ingen tvil om at tilbaketrekningen alt er i gang, mener Harpviken. Han viser til at amerikanske styrker for lengst har rykket inn i det norske området.

— I løpet av noen uker trekker de norske styrkene seg helt ut av Ghowrmach-distriktet og de er også i ferd med å trappe ned innsatsen i de andre mest konfliktfylte områdene, sier Harpviken.

Selv om de norske styrkene i økende grad skal holde seg i og rundt forlegningen i Maimana, vil prislappen for operasjonen neste år likevel bli høyere enn noensinne og ende på drøyt 1,1 milliard kroner.

Færre soldater Faremo har hittil ikke villet ta ordet tilbaketrekning i sin munn, men politisk rådgiver Kathrine Raadim i Forsvarsdepartementet antyder overfor NTB at den norske styrken, som i dag teller rundt 500 soldater, vil bli redusert.

Behovet for norske infanterisoldater vil bli mindre når afghanerne selv begynner å overta, påpeker hun.

— Vi kan da se for oss at vi gradvis dreier vår innsats gjennom å ha flere instruktører og at vi tynner ut på de områdene vi fokuserer på i dag. Totalantallet vil da sannsynligvis også bli mindre, opplyser hun til NTB.

Problematisk bistand Utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim tar mål av seg til å bruke om lag 750 millioner kroner på sivil bistand i Afghanistan både i 2011 og 2012.

Bistandsvirksomheten er problematisk i Afghanistan, som havner aller nederst på Transparency Internationals liste over korrupte land, bare slått av Somalia.

Norske diplomater har i dokumenter NTB har fått tilgang til rapportert hjem at korrupsjonen «finnes på alle nivåer og i alle sektorer», og amerikanske diplomater har tegnet et tilsvarende bilde i dokumenter som er blitt offentliggjort av WikiLeaks.

Blandet resultat Britiske og amerikanske forsvarskilder har tidligere anslått at nærmere halvparten av milliardbistanden til Afghanistan har havnet i lommene til korrupte krigsherrer og ledere.

Afghanistans visepresident Ahmed Zia Massoud ble tatt med 300 millioner kroner i kofferten da han ankom Dubai i fjor, men fikk beholde pengene. Hvor de kom ifra, vet ingen.

Harpviken, slutter seg til skeptikerne og stiller spørsmål ved hva Norge har fått igjen for de 4,5 bistandsmilliardene som til nå er brukt i Afghanistan.

— Ser man på de konkrete resultatene, så er nok dette noe blandet. Men ser man på Norges evne til å sette viktige eksempler på noen områder, så vil jeg si at man delvis har lyktes, sier han.

(NTB)