Krigen i Ukraina:

- Krigen kan være over i 2024

Vesten sitter med nøkkelen til når og hvordan krigen skal slutte, og hvis de vil ende krigen i Ukraina kan de klare det i 2024, tror norsk ekspert.

TRENGER VÅPEN: En Ukrainsk stridsvogn skyter mot en russisk stilling i byen Bakhmut. Landet trenger langt flere våpen fra Vesten for å kunne slå hardere tilbake mot de russiske styrkene. Foto: REUTERS/NTB.
TRENGER VÅPEN: En Ukrainsk stridsvogn skyter mot en russisk stilling i byen Bakhmut. Landet trenger langt flere våpen fra Vesten for å kunne slå hardere tilbake mot de russiske styrkene. Foto: REUTERS/NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Helt siden krigen i Ukraina startet 24. februar 2022 har norske eksperter advart om at dette er en krig som kan strekke ut og vare i lang tid.

Etter delvis militær framgang for de ukrainske styrkene, og et langt svakere russisk krigsmaskineri enn på forhånd antatt, er det nå flere eksperter som mener at krigen kan finne sin løsning raskere enn forventet.

- Dersom Vesten tar konsekvensen av at russerne egentlig ikke gir oss noe annet valg enn å sørge for at Russland taper militært, kan den ende med en russisk tilbaketrekking fra alle de okkuperte områdene i Ukraina. Enten fordi de selv trekker seg ut eller fordi de blir jaget ut, sier Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef i Norge.

LEVERANSE: USA planlegger å sende luftvernsystemet Patriot til Ukraina. Årets viktigste julegave, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen. Vis mer

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har uttalt at det vil komme nye leveranser av tunge våpen til Ukraina i nær framtid. Trolig vil dette bli annonsert på Ramstein-basen i Tyskland fredag under en konferanse som handler om situasjonen i Ukraina og andre relevante sikkerhetsspørsmål.

- Tror ikke på fredsforhandlinger

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjentatt budskapet om mer våpen siden krigen startet, og avvist mulige fredsforhandlinger med Russlands president Vladimir Putin.

- Jeg tror ikke det kommer til å bli noen forhandlinger om fred eller en løsning på konflikten. Putin har tydeligvis ikke tenkt å forhandle om noe som helst, sier tidligere forsvarssjef i Norge, Sverre Diesen.

Han mener at Vestens premiss om at Putin kommer til å forhandle hvis situasjonen blir alvorlig nok for russerne, ser ikke ut til å holde. 

- Krigen i Ukraina må vinnes på slagmarken

- Putin står ved sitt mål om at Ukraina skal bort fra kartet. Da gir ikke den russiske holdningen oss noe valg, krigen må vinnes på slagmarken. Noe regimeskifte i Kreml vil heller ikke være noen løsning, så lenge det er de enda mer ytterliggående nasjonalistene som antagelig ville ta over, sier Diesen.

Generalløytnant Arne Bård Dalhaug tror den type ukrainske angrep man har sett de siste ukene vil fortsette. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: Twitter / Dagbladet TV Vis mer

Putin har satset alt på å vinne denne krigen militært, og for ham er det trolig en vinn eller forsvinn situasjon.

- Hvis ukrainerne ikke er villige til å gi noen konsesjon kan i hvert fall ikke Putin gjøre det. Så lenge han er ved makten er det derfor ingen annen løsning enn at Vesten må sette Ukraina i stand til å vinne militært, sier Diesen. 

Den tidligere forsvarssjefen tror ikke at Putin vil benytte seg av atomvåpen i krigen, selv ikke hvis russerne skulle være i ferd med å tape krigen militært.

VESTEN BESTEMMER: Tidligere forsvarssjef og pensjonert general Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
VESTEN BESTEMMER: Tidligere forsvarssjef og pensjonert general Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

- Jeg tror han forstår at han ikke vil kunne forbedre sin situasjon ved å anvende atomvåpen, og jeg tror han har fått klar beskjed fra USA hva konsekvensene vil være hvis han krysser den linjen. Vi vet ikke akkurat hva dette innebærer, men en mulighet er en konvensjonell gjengjeldelse rettet mot de russiske styrkene i Ukraina som vil ha ødeleggende virkning, sier Diesen.

– I tillegg er det et spørsmål hva Russlands eneste venner, som også er atommakter, kommer til å gjøre. Det er en rekke land som i dag har både økonomisk og industriell kapasitet til å bygge atomvåpen, og som vil se russisk bruk som en bekreftelse på at kjernevåpen faktisk kan komme til anvendelse. De vil trolig hevde at da er den eneste beskyttelse mot et atomangrep å ha sine egne våpen som avskrekking. Russisk bruk vil med andre ord skape en spredningseffekt som ingen av dagens atommakter ønsker, og det vil jeg tro at både Kina og India har kommunisert til Putin, sier Sverre Diesen.

Hvis Putins regime går på et fullstendig militært nederlag, er spørsmålet om et regimeskifte i Moskva kommer før eller etter at nederlaget er et faktum, og hva slags regime som kommer i stedet.

Vesten sitter med nøkkelen

- Dermed er det egentlig Vesten som sitter med nøkkelen til når og hvordan krigen skal slutte. Vi er i stand til å sørge for at Ukraina vinner. Spørsmålet er om det vil ha noen virkning på Putin hvis vi signaliserer dette tydelig nok og gir ukrainerne de våpnene og det utstyret som da skal til. Jeg tror fortsatt ikke det, jeg tror Putin kommer til å mobilisere stadig nye hundretusener av soldater og kaste dem inn i krigen for at Vesten skal gi opp. Men da vil på et eller annet tidspunkt også politisk og sosial uro innad i Russland bli et problem for ham, sier Diesen.

- Situasjonene kan forandre seg over tid, Ukraina kan få mindre støtte fra Vesten hvis dette trekker ut i tid?

- Det er selvfølgelig det russerne håper og satser på ved å la konflikten trekke i langdrag. Nettopp derfor vil det være både i Vestens og Ukrainas interesse å trappe opp den vestlige hjelpen med sikte på å skape en avgjørelse, hvis vi først bestemmer oss for at målet er et russisk nederlag, sier Sverre Diesen.

Hvis det skulle skje, tror den tidligere forsvarssjefen at krigen kan være over tidligere enn antatt.

- Vi vet hva som skal til, og vi er i stand til å gjøre det. Spørsmålet er om vi er villige til å ta den logiske konsekvensen av vår egen erkjennelse, nemlig at russerne ikke gir oss noe valg. Da behøver det ikke ta mange år, da vil jeg tro at krigen kan være over i 2024, sier Diesen. 

Palle Ydstebø, oberstløytnant ved Forsvarets høgskole tror det skal mye til for at støtten reduseres.

- Det kan skje, spesielt om Ukraina ikke klarer å vise til militær framgang, og Russland klarer å splitte det vestlige samholdet. Det ser ut som om både USA og Europa, med NATO og EU, har investert så mye politisk i at Ukraina skal vinne, at det skal svært mye til før støtten reduseres, sier han.

- Kan ikke la Putin vinne

Arne Bård Dalhaug, tidligere generalløytnanten og sjef for Forsvarsstaben, peker på at støtten blant de folkevalgte i USA er meget solid fra begge partier.

- Både i USA og i Vesten forøvrig er det tydelig at de fleste skjønner at vi kan ikke la Putin vinne. Skulle støtten fra USA reduseres ville det være katastrofalt. Ingen har noen mulighet til å fylle tomrommet, og igjen er USA «the indispensable nation» som Madeleine Albright sa. Hvis ikke USA hadde tatt ansvaret ville Ukraina forlengst ha falt, Putin ville vært strategisk geniforklart og i full gang med å planlegge nye angrepskriger, sier Dalhaug.

Sverre Diesen tror Nato vil ha en koordinerende rolle, men at alliansen absolutt ikke vil la seg involvere i selve krigen.

- Det ville være en gavepakke til russerne og bekrefte deres narrativ om at det egentlig er Nato de er i krig med.

- Hvem skal da lede et slikt angrep?

- Det er ukrainerne selv som må føre krigen, men med vestlig hjelp i form av de våpnene vi til nå ikke har villet gi dem. Da snakker vi om moderne kampfly, stridsvogner, langtrekkende missiler til HIMARS systemene, droner for ildledelse og andre ting. Ikke bare våpen og ammunisjon, men også det vi kaller styrkemultiplikatorer – altså utstyr som setter dem i stand til å få mer ut av de våpnene de allerede har. Det gjelder blant annet datalink som gjør at alle de forskjellige luftvernsystemene de nå har fått kan snakke sammen, sier Diesen.

I tillegg må de ha flere og bedre langtrekkende missiler.

- Den ammunisjonen ukrainerne i dag har til HIMARS har en rekkevidde på ca 70 km, får de det langtrekkende missilet ATACMS til samme våpen har det en rekkevidde på 300 km. Da vil de kunne ta russerne under ild på alt ukrainsk område, inkludert Krim, sier Sverre Diesen til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer