Krigen mot Farao

Egypts pyramider bør sprenges i lufta, het det i en løpeseddel fra muslimske fundamentalister for tre- fire år siden. Budskapet var klart: Egypts storhetstid da faraoene styrte, er hedensk og uislamsk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sett på denne bakgrunn er det kanskje en viss logikk i at mandagens turistmassakre skjedde ved et av de mest berømte minnesmerkene fra oldtida. Ved å gjemme seg i ruinene av Hatshepsut-templet utenfor Luxor rettet de muslimske fanatikerne ikke bare et angrep på turister og egyptisk turistindustri, de tok også et oppgjør med fortida.

  • En del jødiske ortodokse hevder hardnakket at jorda bare er 5758 år gammel, som om verken dinosaurer eller neandertaler-mennesket noensinne har eksistert. De mest ekstreme islamske fundamentalistene aksepterer at jorda eksisterte før profeten Mohammed ble født for mer enn 1400 år siden. Men fortida er altså hedensk og ubetydelig. Fortidsminner bør ganske enkelt ødelegges. På den måten blir man også kvitt turistene, som ofte både drikker alkohol og kler seg på en syndig måte.
  • Sett med disse fundamentalistenes øyne er president Hosni Mubarak den siste farao. Derfor fortjener både han og hans regime å bli utryddet. Når det har skjedd, kan den rene islamske staten bli opprettet, i tråd med «Allahs vilje». Seriøse muslimer - og dem er det mange av i Egypt - ser selvfølgelig på et slikt religiøst syn som både blasfemisk og det rene tøv.
  • Den harde kjernen av Egypts fundamentalister er liten. Massearrestasjoner har tatt knekken på både lederskap og menige medlemmer. Tidligere enhetlige grupper er splittet opp og er blitt enda mer ekstreme enn de var før. Av mangel på autoritative ledere kan utbrytergrupper sette i gang blodige massakrer som krever titalls uskyldige liv. Selv er fanatikerne ikke redde for å dø under slike terroraksjoner. Veien til Paradis er kort når man er islamsk martyr. Så spørs det om det gir noen særlig martyrglorie å meie ned uskyldige turister som går i solsteiken og koser seg over det mektige synet av et 3400 år gammelt oldtidstempel.
  • På grunn av fattigdom og høy arbeidsløshet har de islamske fundamentalistene til en viss grad blitt sett på med sympati hos en del av Egypts tallrike underklasse. For en arbeidsløs, ung egypter som ikke øyner noe håp for framtida, er veien til medlemskap i en slik gruppe ofte kort. Men det fins grenser for hvor mye vold som kan aksepteres. Mandagens terroraksjon blir trolig bare støttet av de aller mest ekstreme.
  • Over fire millioner turister besøker Egypt årlig. Det betyr over tjue milliarder kroner i statskassa. Ti millioner egyptere arbeider i yrker der inntektene av turismen spiller en viktig eller avgjørende rolle. Man kan selv tenke seg følgene dersom turistene etter mandagens massakre vender Egypt ryggen. Av den grunn er det kanskje ikke så rart at turistminister Mamdouh el-Beltagiu omtaler blodbadet ved Luxor som «et uhell».
  • Avbestillingene fra internasjonale turistbyråer strømmer nå inn, og egypterne frykter økonomisk katastrofe. Bare de nærmeste dagene og ukene vil vise om landets turistindustri virkelig får en alvorlig knekk. Det skal ikke mange nye terroraksjoner til. Til tross for alle slags sikkerhetstiltak klarer man heller ikke å bekjempe en slik form for selvmordsterrorisme. De seks- sju fanatikerne i Luxor mandag var forkledd som turister og politifolk og hadde til og med samme type våpen som politiet bruker. Som både israelske og palestinske myndigheter også smertelig erfarer: Enkelte terroraksjoner er umulig å forhindre.
  • Hva må så gjøres i Egypts tilfelle? Først og fremst må det tas et krafttak mot fattigdommen. I dag er Egypt blant de flinkere i klassen til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, noe som også gir seg utslag på de økonomiske statistikkene. Men kløften mellom fattig og rik øker - og dermed også misnøyen. Situasjonen blir ikke bedre ved at korrupsjonen blomstrer, både i offentlig og sivil sektor. Det vet fundamentalistene å utnytte. Her ligger kanskje den viktigste utfordringen for president Hosni Mubarak.