Krigen om oljen

I går rykket det lette kavaleri ut i felten. Informasjonsdirektør i Norsk Hydro Tor Steinum krevde likebehandling med Statoil når statens oljeandeler skal myntes ut. Høyres energitalsmann Jan Tore Sanner erklærte samtidig på høyrevis at han ingen tillit har til Statoil. Og om en stund kommer den aller største av bukkene Bruse, selveste Hydro-direktør Egil Myklebust.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han vil finne seg et sted og en anledning til å formidle sitt mer grunngitte Hydro-syn som skal sikre Hydros del av den oljekaka som nå skal fordeles. Jan Tore Sanners utspill er et signal om at Høyre fortsatt er Hydros høye beskytter, og at partiet vil selge seg dyrest mulig før det til slutt, i tråd med sine tradisjoner, motstrebende blir med i et bredt anlagt oljepolitisk kompromiss.

  • Ved de tidligere oljekompromissene rundt Statoil var Fremskrittspartiet så ubetydelig at ingen av hovedaktørene brydde seg om partiet. Men Carl I. Hagen vil ikke benytte denne saken til å markere at partiet er blitt stort, og ta steget inn i varmen. Han velger i stedet å klemme litt mer på Høyre ved å kreve at alle eierandeler på sokkelen som staten vil flytte på, skal prises av markedet selv ved at eierandelene legges ut på auksjon før de overføres til et oljeselskap. Det regner han med at EUs overvåkingsorgan ESA vil kreve. Pengene vil Hagen sette inn i Folketrygdfondet.
  • Regjeringen har nå partiets landsmøte i ryggen, men det er Stortinget som avgjør hva som skal skje med delprivatisering og utdeling av statlige eierandeler. Regjeringens muligheter til å manøvrere er blitt redusert fordi Senterpartiet har vedtatt å gå imot all overføring av statens eierandeler, og imot delprivatisering av Statoil. Senterpartiet har tidligere vært Arbeiderpartiets nøkkelallierte ved de store oljekompromissene på 70- og 80-tallet.
  • Kristelig Folkeparti har tradisjonelt fulgt Senterpartiet i oljepolitikken, men nei-vedtakene i Sp har spilt oljekortet over i hendene på Kjell Magne Bondevik, som nå kan bestemme hvordan et nytt, stort oljekompromiss skal se ut. Det er overraskende at Senterpartiet har gitt fra seg sin sentrale oljepolitiske posisjon. Sterkt forenklet framstilt var det Sp's energipolitiske talsmann Reidar Due, med støtte av Johan J. Jakobsen, som midt på 80-tallet sikret at Statoil fikk ta over operatørskapet på Statfjord-feltet fra Mobil. Hadde daværende statsminister Kåre Willoch klart å tvinge Høyres vilje igjennom, ville Statoil i dag vært uten operatørskapet på Statfjord. Et Statoil uten Statfjord er et ubetydelig selskap.
  • Marit Arnstad, som var oljeminister i Bondeviks regjering, ville fortsette den lange linjen i Senterpartiets politikk, men tapte avstemningene i partiets organer etter regjeringsskiftet i vår. Oljeminister Olav Akselsen og statsminister Jens Stoltenberg håper likevel å friste Odd Roger Enoksen med i et kompromiss, nå etter vedtaket på Ap-landsmøtet. Men regjeringen vil få konkurranse fra opposisjonen i Arbeiderpartiet, som etter nederlaget i Folkets Hus håper å finne allierte i Stortinget slik at Statoil ikke havner på børsen og utdelingen av statens eierandeler blir minst mulig.
  • Hva skjedde egentlig med opposisjonen, som var så høyt oppe før Ap-delegatene kom til Folkets Hus? Først og fremst at nøkkeldelegasjonen fra Oslo-partiet med sine 24 delegater, raknet fullstendig. Partisekretæren i Oslo, Trond Jensrud, var motstandernes organisator, og den nyvalgte partiformann Bjørgulv Froyn var deres general. Men etter talene til partileder Thorbjørn Jagland og statsminister Jens Stoltenberg deserterte halvparten av Froyns delegasjon. Han innså at han selv og Oslo-partiet kunne miste plassen i partiets sentralstyre dersom han ikke foretok et linjeskifte. Han risikerte også å miste tredjeplassen på Oslo-lista når nominasjonen kommer opp om noen uker. Stortingsrepresentant Britt Hildeng hadde sin egen fjerdeplass på den samme lista å ta hensyn til, og opptrådte ifølge en sentral kilde, «svært konstruktivt» i redaksjonskomiteen under ledelse av Grete Knudsen, som forfattet kompromisset for landsmøtet. Og dermed var forpostfektningen over. Krigen kan begynne.

halvor.elvik@dagbladet.no