Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krigens alvor på dagsorden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Venstres landsmøte ble i stor grad preget av at vi er i krig. Partiledelsen la stor vekt på å understreke alvoret i situasjonen, og at vi opplever en mørk tid i Europa. Lars Sponheim tok også selvkritikk på regjeringens vegne med å innrømme at informasjonen hadde vært for dårlig i startfasen. Venstre brukte mer enn halvparten av sitt landsmøte til å diskutere NATOs krig og andre utenrikspolitiske spørsmål. Det var en riktig prioritering ut fra dagens dystre situasjon, og Lars Sponheim var velsignet klar da han satte foten ned for Fremskrittspartiets flyktningpolitikk. Selv om det store flertallet på møtet støttet regjeringens linje, var det fra partiledelsens side lagt opp til en åpen debatt uten betingelser til utfallet.
  • På den måten kom andre spørsmål i bakgrunnen, selv om dette skulle være opptakten til høstens lokalvalg. Det hadde partiledelsen neppe noe imot, for Venstre har for tida få enkeltsaker som er velegnet som lokkemat på velgertorget. Partiets slagord om nyskaping, forenkling og bærekraftig utvikling blir for lite konkret i kampen om stemmene. Nye programmer for skole og miljøvern virker heller ikke særlig fengende. Næringspolitikken skal fortsatt ha høy prioritet, men nå blir det sosiale engasjementet understreket stadig sterkere. Odd Einar Dørum skal som justisminister pusse støvet av partiets gamle sosiale profil. Den avsatte partilederen får stadig tyngre oppgaver.
  • På landsmøtet falt knapt en eneste kritisk bemerkning til Venstres regjeringsdeltakelse. Det er bemerkelsesverdig, ikke minst ut fra partiets dårlige meningsmålinger og at partiet ønsket å sitte i en annen regjering. Men nå satses alt på at regjeringsdeltakelsen i lengden skal gi uttelling. Venstres skjebne avgjøres dermed av regjeringens suksess, og at deres egne statsråder markerer seg på en sterkere måte enn hittil. Med ommøbleringen i regjeringen burde sjansene for det være økt. Men det er en dristig strategi uten fallnett for et parti som ser ut til å være dømt til evig kamp mot sperregrensen.