Krigens ansikt

- Hvor er denne Clinton? Hvis jeg bare kunne få klørne i ham, stønnet Salam Mohammed på Al-Yarmouk-hospitalet i Bagdad. Hele kroppen rister av smerter der han ligger med store brannskader etter det første angrepet mot Bagdad. Millioner følger krigen på TV-skjermen. Salam fikk føle den på kroppen. Minst 25 er drept bare i Bagdad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OVERLEVDE: Han er sterkt forbrent, mannen som er et av ofrene etter bomberegnet over Bagdad. Om president Bill Clinton har han bare onde tanker.

For også «Operasjon ørkenrev» er krig. Midt i tv-underholdningen fra taket av Iraks informasjonsdepartement dør kvinner og barn, menn og soldater.

De sårede blir brakt til sykehus som ikke lenger har medisiner. De har knapt smertestillende medisiner og mangler antibiotika.
Etter sju års FN-blokade er helsevesenet i Irak, en gang landets stolthet, redusert til primitive feltsykehus.

Mennesker med tredjegrads forbrenninger vrir seg i smerter. En liten gutt stirrer inn i kamera med store, redde øyne under en blodig bandasje. Kvinnene gråter.

Brannskadde

- De fleste sårede har alvorlige brannskader. Ofte i ansiktet, men også på hender og bein, sier overlege Hazim al-Nasri. Mange er også truffet av granatsplinter.
Minst én Tomahawk-rakett traff et boligområde i Bagdad, knuste hus og sprengte vann- og kloakksystemer i lufta.

Ingen vet hvor mange som ble drept da Revolusjonsgardens brakker ble lagt i ruiner. Ingen vet foreløpig hvor mange som døde da britiske Tornado-fly og amerikanske B-52-bombefly i går ettermiddag og kveld slapp sine dødbringende raketter og bomber.

Beklagelig

- Vi beklager at sivile dør, men flere ville dø hvis vi ikke angriper Saddams styrker, sier amerikanske tjenestemenn.
Innbyggerne i Bagdad gjennomlevde seks timers rakettmareritt før de i går sto opp og gikk på jobb som om ingenting var hendt.

Mannfolk satte seg på fortauskafeene og fikk sine kaffekopper. Skolebarn kom seg på skolen før klokkene ringte, og ungdommer gikk rundt og så på bombekratere og sprengte bygninger.

Folk gikk i butikkene som vanlig, som for å vise Bill Clinton og Tony Blair at de ikke bryr seg om noen hundre raketter og bomber med noen tusen tonn sprengstoff i løpet av ei natt.

Og så gikk de hjem fra jobben til sine magre måltider to dager før fastemåneden Ramadan.

Iraks folk har lært å faste og lide.