Krigens hyklere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Mindre enn en uke etter feiringen av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter har et noe nær samlet politisk Norge blindt, reservasjonsløst og søvngjengeraktig gitt sin fulle støtte til USAs og Storbritannias krigseventyr i Irak. Med unntak av SV er det ingen av partiene på Stortinget som har vært i stand til å stille kritiske spørsmål til operasjonen. Den har det uttalte mål å hindre Irak i å utvikle og bruke kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen og å hindre irakisk aggresjon mot nabostatene.
  • Dette krigsmålet kan under visse omstendigheter være legitimt. Men framtredende militære eksperter, blant dem krigsskolens sjef, Kjell Grandhagen, påpeker i lidenskapsløse former at det ikke er samsvar mellom angrepets mål og dets stadig klarere karakter av å være en ren straffeekspedisjon i forlengelsen av et mislykket diplomati. I statsminister Bondeviks noe tåkete begrunnelser for å støtte krigen, kan det se ut som om han er tilfreds med denne formen for kortvarig, prinsippløst, hjemmelsløst og trolig også virkningsløst rakettdiplomati.
  • Både Bondevik og utenriksminister Knut Vollebæk har lagt vekt på at militæraksjonen skal kunne tvinge Saddam Hussein til å etterleve FNs vedtak. Med tanke på den dype splittelsen krigen har skapt i FNs sikkerhetsråd, er slike uttalelser ikke noe annet enn demagogisk hykleri. Bondevik og Vollebæk vet begge at det vil bli umulig eller uhyre vanskelig for FNs våpeninspektører å fortsette arbeidet i Irak når generalene har sagt sitt. De vet også at en militæraksjon som i 1993 og 1996 kan styrke heller enn svekke Saddams grep om makten.
  • Helt siden den andre verdenskrig har Norges sikkerhetspolitiske synspunkter og interesser vært knyttet opp til USA. Samtidig har Bondevik-regjeringen mer enn sine forgjengere pretendert å verdsette fredsdiplomati og respekt for FNs vedtak. Den kynismen regjeringen nå har lagt for dagen for å tekkes USA, innebærer en sterkt svekket troverdighet i FN og i andre sammenhenger der riktige handlinger teller mer enn fine ord.