Krigens lange akse

Ariel Sharon håper en krig med Irak skal få Arbeiderpartiet med i regjeringen. Afghanistans fundamentalister vil kjempe mot USA, dersom Bush går til krig mot Saddam.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN MULIGE KRIGEN mot Irak var en viktig grunn til at mange israelere stemte på høyresida og Ariel Sharon i tirsdagens valg. I en krigssituasjon ønsker velgerne en sterk mann og ikke en fredsdue, slik arbeiderpartileder Amram Mitza har framstått. Men Sharon vet at Israel trenger en samlingsregjering dersom USA går til krig mot Irak. Derfor håper han at krigstrommene skal tvinge Arbeiderpartiet til forhandlingsbordet.

Israelerne frykter at Saddam Hussein vil bruke kjemiske våpen mot Israel om USA angriper Irak. Samtidig har israelere flest ikke noe imot en Irak-krig, dersom de selv slipper billig unna. For Israel står Saddam Hussein som den store fienden. Blir man kvitt ham og Irak i stedet får en proamerikansk regjering, vil Israels sikkerhetssituasjon bli en helt annen, tror man. Men det er den optimistiske varianten. Går krigen mot Irak litt galt, kan stemningen i araberlandene fort snu seg både mot USA og Israel. Det kan ikke minst få konsekvenser for det palestinske opprøret på Vestbredden og i Gaza. Der kan det gå fra vondt til verre.

MED AMERIKANSKE soldater og Patriot-raketter på plass i Israel har Ariel Sharon allerede gått inn som en del av den amerikanske koalisjonen mot Saddam Hussein. Men Israels rolle skal først og fremst være av defensiv art, ikke minst for ikke å hisse opp proamerikanske araberstater. Blir Israel angrepet av irakiske raketter, blir imidlertid situasjonen en annen. Denne gangen forholder neppe israelerne seg i ro, slik de gjorde da Saddam sendte 39 Scud-raketter mot landet deres under Golfkrigen i 1991.

Med Israel som aktiv deltaker i krigen mot Irak spørs det hva araberstatene gjør. Ikke bare skal George W. Bush få problemer med å holde en koalisjon samlet, spørsmålet er også hva som skjer i Israels nærområder. Selv om den sjiamuslimske Hizbollah-militsen i Sør-Libanon har sagt den skal holde seg i ro under en eventuell Irak-krig, er det ingen garanti for at det ikke oppstår krigshandlinger.

IRAK HAR SAGT at det kan bli aktuelt å slå til mot Kuwait dersom amerikanske soldater angriper derfra. Og det gjør de jo. USA ønsker også å bruke Tyrkia som oppmarsjområde mot Irak, men foreløpig har ikke den tyrkiske nasjonalforsamlingen gitt grønt lys for en eneste ekstra amerikansk soldat i landet. Trolig klarer amerikanerne å presse tyrkerne til visse innrømmelser, og dermed kan tyrkisk område også bli utsatt for trusler fra Irak.

Går vi lenger øst, kommer iranerne til å forholde seg så nøytrale de kan i en USA-ledet konflikt mot nabolandet. Det sjiamuslimske Iran kan imidlertid komme til å ta imot flere hundre tusen sjiamuslimske flyktninger fra Irak, de fleste fra områdene i sør. Sjiamuslimske opposisjonsgrupper mot Saddam holder også til i Iran, noe Saddam Hussein setter liten pris på, men foreløpig ikke har gjort noe med. Men heller ikke Iran er i en krigssituasjon unntatt Saddams mulige vrede.

HADDE IKKE TERRORAKSJONENE mot USA inntruffet 11. september 2001, ville Irak-krigens akse sluttet ved den iranske østgrensa. Men nå trekkes også Afghanistan inn som et mulig konfliktområde. Hundrevis av al-Qaida-soldater og Taliban-tilhengere som holder til i stammeområdene i det vestlige Pakistan, planlegger ifølge avisa The New York Times angrep mot amerikanere på afghansk jord, dersom det blir krig i Irak. Det kan også føre til at norske F-16-piloter over Afghanistan må slippe flere laserstyrte bomber mot fiendtlige mål på bakken. Fundamentalistene er neppe så glade i Saddam Hussein, men vil bruke argumentet om at Bush fører krig mot islam for alt det er verdt. Faren er at en Irak-krig ikke bare kan øke antiamerikanske følelser i Afghanistan, men også i Pakistan.

Irak-krigen kan altså komme til å strekke seg fra Indus-elva til Middelhavet. I tillegg vil det være terrorfrykt over hele verden, velbegrunnet eller ikke. Uansett vil folk flest merke en Irak-krig i det daglige liv, med forskjellige grader av uro, mindre turistvirksomhet og dyrere bensin. Men etterpå skal jo alt bli så meget bedre - ifølge George W. Bush.