Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Krigens mål

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • NATOs jernneve fortsetter å hamre Jugoslavia. Nye angrep i går kveld og i natt bekrefter bare det som kan bli et mønster i uker framover: Maktbruken trappes opp uten at den skaper politiske resultater. NATOs generalsekretær, Javier Solana, og den militære øverstkommanderende, Wesley Clark, uttalte i går at angrepene vil fortsette, og at aksjonen vil bli trappet opp systematisk og gradvis. Målet er å ødelegge de jugoslaviske styrkenes mulighet til å fortsette overgrepene i Kosovo.
  • Selv om 40 bombemål ble rammet av den første angrepsbølgen, og antallet fortsetter å øke, er det ingen tegn til at Jugoslavias president, Slobodan Milosevic, vil bøye av. Det var heller ikke å vente. Tvert imot er vi nå i en fase av krigen hvor presidenten får økt oppslutning som følge av bombingen. Det humanitære målet er heller ikke nærmere. Den serbiske framrykkingen inne i Kosovo fortsetter, og NATO har ingen mulighet til å ramme disse bakkestyrkene. Hvis det i det hele tatt er mulig å gi den jugoslaviske krigsmaskinen en endelig knekk, vil det trolig ta uker eller måneder. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er det nå 275000 flyktninger i Kosovo. Meldinger fra Kosovo tyder på at systematisk forfølgelse og drap på flyktninger og andre kosovoalbanere allerede er i gang.
  • I vestlige land blir det nå stadig oftere stilt spørsmål om det er sammenheng mellom de militære midlene og det humanitære målet. Det spørsmålet vil bli enda mer påtrengende hvis krigen trappes opp, bombemålene utvides og Milosevic likevel sitter fast. Da øker faren for at de militære resultatene vil fortrenge den humanitære og demokratiske begrunnelsen. Slikt har skjedd før, både i Vietnam, Afghanistan, Kuwait og Irak.
  • Det er altfor tidlig å spå noe om utfallet av krigen i Jugoslavia. Men løfter man blikket fra bildene av våpenteknologiens triumfer, er situasjonen dyster. Det handler ikke lenger om forhandlinger, men om kapitulasjon. OSSE, hjelpeorganisasjoner og journalister er kastet ut. Drapene i Kosovo går sin gang, og bombingen trappes opp. I denne situasjonen er det overhengende fare for at folket i Kosovo blir den store taperen. Skjer det, har krigen mistet all mening.