Krigens overraskelser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • President George Bush likte ikke spørsmålene om hvor lenge krigen mot Irak vil vare da han holdt en begrenset pressekonferanse sammen med statsminister Tony Blair forleden. Bush svarte, litt innbitt, at krigen vil vare til USA går av med seieren. Presidenten var trolig blant dem som ventet at de amerikanske invasjonsstyrkene skulle bli mottatt med flere hvite flagg, og kanskje noen Stars and Stripes, men absolutt færre kuler og skudd enn det allerede er blitt. Hans mentor i politikken, visepresident Dick Cheney, var blant dem som før krigen erklærte at de amerikanske soldatene «vil bli hilst som frigjørere». Eller «helter», som VG skrev her hjemme.
  • I går sa generalløytnant William Wallace, som er sjef for 101 Airborne, til reporterne som er med hans styrker midt inne i Irak, at det vil ta lengre tid enn planlagt å fjerne regimet i Irak: «Fienden vi slåss mot, er forskjellig fra den vi møtte i krigsspillene på forhånd.» Kortere kan vel de militære problemene neppe oppsummeres. Den amerikanske overkommandoen må endre planer og utarbeide nye. Felles for alle alternativene er at krigen vil vare lenger og bli blodigere enn optimistene hadde stilt i utsikt.
  • Og nå blir spørsmålet hva president George Bush mener er «seier» i denne krigen. Den kommer til å koste mange liv. Den vil koste enormt mye penger. Bush har foreløpig bedt om et helt norsk statsbudsjett, og vil få det. USA har tapt enormt mye velvilje og politisk støtte verden over. Som framtidig okkupasjonsmakt i et land der styrkene har slåss og bombet seg fram fra by til by, og kanskje fra hus til hus, blir det vanskelig å gjenvinne politisk støtte til USA.
  • President Bush har skuslet bort viktige deler av supermaktens «soft power», eller påvirkningskraft. Hos folk flest rundt om i verden er det tiltrekningen til amerikanske ideer, ord, bilder, musikk og filmer som har gitt landet dets sterke stilling. Det blir mye vanskeligere å opprettholde USAs innflytelse i verden dersom Washington bare kan få gjennomslag for sitt syn med våpenmakt. Da kan det fort oppstå mangel både på soldater, fly og skip, selv for verdens sterkeste militærmakt.