Krigens regler

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«LEIESOLDATER»: Takket være denne ukens endringer i loven om vaktvirksomhet kan ikke norske sikkerhetsselskaper i krig og konflikt lenger operere uten plettfri vandel og kunnskap om internasjonal humanitær rett og internasjonale menneskerettigheter. Dette vil komme de sivile i krig og konflikt til gode.

De siste årene har man sett at parter i væpnet konflikt stadig oftere bruker private til å utføre militære oppgaver. Selv om militære styrker til alle tider har vært avhengig av å benytte sivile, er den stadig mer ukontrollerte bruken av private sikkerhetsselskaper direkte i kamphandlingene urovekkende.

Det har vært hevdet at private kontraktører i væpnet konflikt operer i en folkerettslig gråsone. Det er ikke riktig. Krigens folkerett gjelder for alle personer som befinner seg i en væpnet konflikt, også ansatte i private sikkerhetsselskaper. Dette ble senest fastslått av de 17 landene som i september 2008 ble enige om en avtale om hvordan man kan styrke respekten for krigens regler blant private sikkerhetsselskaper som operer i væpnet konflikt. Utfordringene i dag er altså ikke først og fremst mangel på regler, men statenes manglende vilje til å sikre at disse reglene faktisk respekteres.

I væpnet konflikt søker krigens regler å beskytte mennesker som ikke, eller ikke lenger, tar del i fiendtlighetene, ved at den setter grenser for hvilke midler og metoder de krigførende parter kan ta i bruk. Selv om disse reglene ikke har et generelt forbud mot bruken av private kontraktører i konflikten, innholder de likevel begrensninger for hvilke oppgaver partene i konflikten kan overlate til private vaktselskaper. Krigsforbrytelser som blir begått av ansatte i private vaktselskaper er statene også forpliktet til å straffeforfølge. Krigens folkerett gjør det imidlertid ikke til en forbrytelse at private kontraktører uskadeliggjør medlemmer av de væpnede styrkene på den ene eller andre siden av konflikten. I likhet med medlemmer av opprørsbevegelser kan statene likevel velge å straffeforfølge ansatte i private vaktselskaper for disse handlingene.

Til tross for at Norge har vært part i Genèvekonvensjonene i flere tiår, fikk vi ikke før i 2008 egne straffebestemmelser om krigsforbrytelser. Det var derfor gledelig at Stortinget i fjor endelig vedtok slike straffebestemmelser. Disse krigsforbryterbestemmelsene vil både ramme selskapene og deres ansatte som begår krigsforbrytelser. Selv om Norge dermed kan straffeforfølge private kontraktører som begår krigsforbrytelser, har Norge gjort for lite for å sikre at disse selskapene faktisk overholder krigens regler.

Krigens regler forbyr ikke krig, men søker i størst mulig grad å skåne de som ikke deltar direkte i fiendtlighetene. Selv om dagens konflikter har endret seg siden Genèvekonvensjonene ble vedtatt etter annen verdenskrig, er reglene fremdeles de samme. Disse reglene skal respekteres av alle som deltar i konflikten, også ansatte i private vaktselskaper. Også Norge må respektere krigens regler gjennom blant annet vårt engasjement i Afghanistan, ved at det kommer personer fra konfliktområder som har rettigheter i henhold krigens regler og ved at norske vaktselskaper arbeider i konfliktområder. De nye lovendringene vil gjøre at Norge kan bidra til å bedre situasjonen for sivilbefolkningen i landene som i dag opplever krig og konflikt.