Krigens retorikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I gårsdagens avis hevder Jørn Siljeholm, som har vært våpeninspektør i Irak, at USAs krig er et slag i ansiktet på våpeninspektørene. Deres oppdrag var å avvæpne Saddam med fredelige midler, noe Siljeholm mener de var godt i gang med. Men dette var åpenbart ingen oppgave som USA støttet: De fikk mangelfull, dårlig og feilaktig informasjon fra USAs etterretning. Mye av det som ble påstått å være masseødeleggelsesvåpen, var noe helt annet, hevder Siljeholm. Han sier også at USAs utenriksminister Colin Powell løy overfor FNs sikkerhetsråd. De opplysningene han ga om Iraks kjernefysiske program, var direkte feilaktige.

I oppløpet mot en krig er det viktig å få mediene og opinionen på sin side. USA har tidligere hatt planer ikke bare om systematisk desinformasjon, men om selv å stå bak hendelser som seinere fienden skulle få skylden for; «Påskudd for å legitimere en militær invasjon på Cuba» heter et dokument skrevet av forsvarsledelsen i 1962 og offentliggjort i 2001. Der foreslås blant annet å senke et amerikansk fartøy i Guantanamo-bukta. Aksjonen ble den gang aldri gjennomført. Noen med enda større myndighet enn forfatteren av skrivet gikk imot.

Vi vet ikke om det er dårlig etterretning eller bevisst løgn som ligger bak de feilaktige opplysningene Colin Powell la fram for Sikkerhetsrådet og etterretningen la fram for våpeninspektørene. Men vi vet at det ville vært avgjørende for støtten til USA om det hadde lyktes å bevise for Sikkerhetsrådet og verdensopinionen at Saddam fortsatt satt på masseødeleggelsesvåpen. Om han gjør det, vet vi heller ikke, men vi vet likeledes fortsatt at intet vil bidra sterkere til støtte for USA enn om amerikanerne finner de lagrene som våpeninspektørene ikke fant.

Sannheten er krigens første offer, heter det. Ofte blir den ofret før et eneste skudd er falt. Krigens viktigste slagmark ligger der den fortolkes. En seier med våpen kan vendes til nederlag av opinionen. Både under de krigsforberedelsene som nå foregår og de krigshandlingene som kommer, står mediene overfor store utfordringer. Informasjonen fra slagmarken er en del av krigen selv. Det må vi vite, uansett hvilke opplysninger og såkalte fakta vi vil bli presentert.