Krigens uberegnelige pengesluk

En krig i Irak som trekker ut og der mye går galt, kan koste USA mer enn 13,5 billioner kroner, eller nær 19 norske statsbudsjetter. Dersom det meste lykkes for USAs styrker og krigen blir kort, kan det begrense kostnadene til 698 milliarder kroner, om lag ett norsk statsbudsjett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DISSE ANSLAGENE kommer fra ei gruppe forskere i en rapport utgitt av vitenskapsakademiet, hvor de økonomiske følgene av krigen er analysert av professor William D. Nordhaus ved Yale-universitetet.

Tallene over viser kostnadene for tiåret 2001- 2012 medregnet følgene i USAs økonomi. I det verste tilfellet kan en krig koste hver husholdning i USA 140000 kroner i disse åra. Skattelettene fra president George W. Bush fordamper da i ørkensanden. Men det er nær umulig å beregne kostnader ved en krig på forhånd, ettersom ingen kan forutse krigens gang og de innviklede rekkene av årsaker og virkninger som utløses. Pentagon undervurderte kostnadene ved Vietnamkrigen 90 prosent. Det er likevel bedre å ha omtrentlig rett enn å ta nøyaktig feil, sa økonomen John Maynard Keynes.

De to nevnte scenariene ovenfor, kalt «kjapp seier» og «langtrukken strid» bygger på en del grove forutsetninger.

«Kjapp seier» forutsetter både vellykket strategi og flaks, der Saddam Hussein og hans nærmeste blir tatt til fange eller drept, de irakiske styrkene overgir seg raskt, USAs styrker hindrer oppstand blant kurderne i nord og sjiamuslimene i sør, små ødeleggelser av irakiske oljeanlegg og infrastruktur, forholdsvis rask gjenoppbygging av landet og en oljepris som snart stabiliserer seg i et normalt leie.

«Langtrukken strid» er et mareritt av et scenario der Republikaner-garden med forsterkninger forskanser seg i Bagdad, med høye tap på begge sider og blant irakiske sivile, stygge bilder på fjernsyn verden over og demonstrasjoner mot USA på alle kanter. Irak kan bruke kjemiske og biologiske våpen. Irak kan forsøke å angripe naboland. Midtøsten kan koke, regjeringer faller og Israel trekkes inn i krigen. I Pakistan overtar islamske fundamentalister og India føler seg truet. Verdensøkonomien tar en nedtur og oljeprisen en langvarig opptur.

I det beste av tilfellene tror Nordhaus faktisk at økonomien vil få en opptur og oljeprisen gå ned etterpå, noe som vil komme til fradrag i krigsutgiftene.

USAs forbrukere er ikke vant med europeiske bensinpriser. Nå om dagen raser de mot oljeselskapene fordi de må betale rundt 3,65 kroner for literen. Forskeren George L. Perry ved forskningsstiftelsen Brookings i USA har i tilfelle det blir krig i Irak satt opp de tre scenariene «ille», «verre» og «verst». I det verste tilfellet tror han bensinen kan komme til å koste ni kroner literen, altså nesten så mye som i Norge.

DET INTERNASJONALE instituttet for strategiske studier (IISS) i Storbritannia anslår at en krig i Irak vil koste USA og landets allierte drøyt halvparten av Golfkrigen i 1991. Den gang kom de militære utgiftene opp i drøyt 450 milliarder kroner (USD 64 milliarder). En krig nå anslås å koste drøyt 270 milliarder kroner, naturligvis avhengig av hvor lenge krigshandlingene varer og graden av irakisk motstand.

Å gjenoppbygge Irak kan koste opptil 530 milliarder norske kroner over seks år, anslår instituttet.

En fredsstyrke med fra 50000 til 200000 soldater i Irak etter krigen kan koste mellom 85 og drøyt 350 milliarder kroner bare for det første året. Dersom det blir nødvendig med en fredsstyrke på 100000 deltakere i fem år snakker man om en pris på over 880 milliarder kroner. Dette er regnet ut på grunnlag av hva en fredsvokter i Bosnia koster, nemlig 1,76 millioner kroner i året alt i alt.

Den samlede prisen for krigen, gjenoppbygging av Irak og en fredsstyrke på 100000 på oppdrag i fem år blir dermed 1680000000000 kroner, etter instituttets anslag.

Dette er nær 2,5 ganger så mye som det billigste anslaget fra Vitenskapsakademiet i USA på 698 milliarder kroner. Men ISS regner på utgiftene bare i Irak over fem år. vitenskapsakademiet anslår de økonomiske kostnadene for USA i ti år og tar med følgene for hele økonomien, en opptur i tilfelle kort krig og nedtur i tilfelle alt går galt. Deres dyreste anslag lyder på 13564 milliarder kroner. Til sammenlikning er et norsk statsbudsjett på drøyt 700 milliarder kroner.

HVEM SKAL betale krigen? Den kan neppe betales med irakisk olje etterpå, når Irak skal gjenoppbygges. Etter Golfkrigen fikk USA tilbakebetalt 90 prosent av utgiftene fra allierte land, deriblant Saudi-Arabia, Kuwait, Japan, Tyskland og Sør-Korea. Hvis ikke Sikkerhetsrådet står bak krigen og USA får støtte fra mange land, må USA nok betale mesteparten, anslår vitenskapsakademiet. Og hvordan? Jo, med lånte penger som kommer på toppen av budsjettunderskuddet på 2115 milliarder kroner. USA lever allerede i utgangspunktet på lånte penger. Landets handelsunderskudd med utlandet var i fjor på rekordhøye 3066 milliarder kroner, en økning på 21 prosent fra 2001.

- Den største faren for oss er hvis USA ikke lenger er i stand til å være motoren i verdensøkonomien. Da kan vi oppleve en resesjon eller tilbakegang, sier professor Øystein Thøgersen ved Handelshøyskolen i Bergen. USA må også regne med å betale penger til sine allierte. Den største utgiften er Tyrkia som ble enige med USA om en avtale for at USA skal få bruke baser i Tyrkia i en krig mandag. Verdien av avtalen var ikke formelt klar i går, men summene som har vært diskutert er at landet skal få over 42 milliarder kroner i hjelp fra USA og opptil 140 millioner kroner i private lån med garanti fra USA.

Recep Tayyip Erdogan, lederen for det regjerende Partiet for rettferd og utvikling (AKP), sa til tyrkisk presse nylig at Tyrkia vil ha skriftlige garantier for hjelpen. Under Golfkrigen i 1991 fikk Tyrkia også løfter om storstilt hjelp, men fikk se lite av dette etterpå.

OGSÅ ANDRE LAND skal ha sitt. Russland er blitt forespeilet at de vil få dekket Iraks statsgjeld til landet på nesten 60 milliarder kroner. Men dette vil trolig bli betalt ved at russiske oljeselskaper ikke mister sine kontrakter om oljeutvinning i Irak etter en krig.

Det vil også koste penger å overtale tilstrekkelig mange medlemmer av Sikkerhetsrådet å stemme for et britisk-amerikansk forslag til en ny FN-resolusjon. USA og Storbritannia trenger støtte fra minst ni av de femten landene i Sikkerhetsrådet. Mens land som Chile, Mexico og Kamerun nok kan la seg overtale med løfter om litt penger, kan land som Angola og den muslimske stormakta Pakistan bli langt dyrere å overtale.

LAND I BRANN: En irakisk stridsvogn står foran brennende oljebrønner i Kuwait under Golfkrigen i 1991. En ny krig mot Irak kan koste verden dyrt.