Kriger med bistand

En av oberstløytnant Knut Nordbøs oppgaver er å vaksinere kuer på landsbygda nord for Kabul. Bistandsfolk ser helst at han slutter med det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ABCHAKAN (Dagbladet): Eskortert av italienske panservogner og soldater med automatvåpen rykker oberstløytnanten inn i krigen. Kolonnen rykker inn i den søvnige afghanske landsbyen Abchakan en times kjøring nord for Kabul. De stanser, og soldatene hopper ut og sikrer området med våpen i skuddhøyde.

- Nå er det bare å vente. De pleier å komme etter en stund, sier Nordbø.

Det han venter på, er at bøndene i området skal komme med kuene og sauene sine. Nordbøs oppdrag er å vaksinere dem mot munn- og klovsyke.

- Øker trusselen

Oberstløytnanten leder 14 norske offiserer som driver såkalt sivilt-militært samarbeid (CIMIC) nord for Kabul. Med fem millioner kroner fra det norske bistandsbudsjettet deler de ut medisiner, bygger skoler, ser på vannforsyning og - som i dag - tilbyr vaksine til buskapen til bøndene i Abchakan.

CIMIC er en del av virksomheten til den internasjonale stabiliseringsstyrken i Kabul (ISAF).

- For å øke sikkerheten må vi få folk til å se på militære styrker som noe positivt. Ved å ta på oss noen humanitære oppgaver er vi med på å bygge opp lokalbefolkningens tillit til oss. Dermed øker vi sikkerheten, sier Nordbø.

Sett fra de sivile humanitære organisasjonenes side er det motsatte i ferd med å skje.

- Sammenblandingen av humanitær bistand og militær innsats gjør våre ansatte til mål for kreftene i Afghanistan som kriger mot regjeringen i Kabul. Vi blir sett på som en del av okkupasjonen. Bare de siste tre månedene er 12 hjelpearbeidere drept, sier Conor Foley, Flyktningerådets stedlige representant i Kabul.

- Det er ikke heldig at soldater driver humanitært arbeid, sier Per Westborg, Kirkens Nødhjelps representant i Kabul.

- Det setter oss i en vanskelig situasjon fordi folk på landsbygda ikke lenger skiller mellom oss og soldatene. Det går ikke an å beskytte folk med makt med ei hånd, og dele ut bistand med den andre, sier Astrid Everine Sletten, som leder Afghanistankomiteens prosjekter fra Kabul.

Alle tre støtter ISAF, men de mener soldatene bør holde seg til å sørge for sikkerhet, og overlate humanitær hjelp til sivile.

Nordbø avviser kritikken:

- Noen må gjøre jobben. De fleste ikke-statlige organisasjoner prioriterer prosjekter andre steder enn her. Dessuten ligger det i vårt mandat å bygge opp landet, sier han.

Striden mellom de militære og de humanitære er et av temaene statssekretær i Utenriksdepartementet Vidar Helgesen skal drøfte når han kommer til Kabul lørdag.

Døde dyr

Også i Abchakan er det skepsis. 20 år gamle Shafi kikker på soldatene vel plassert på toppen av en jordvoll. Han har ikke tenkt å drive sin lille flokk med kuer og geiter ned for å vaksineres av italienerne som Nordbø og hans folk samarbeider med.

- Jeg var her forrige gang. Etter vaksinen døde to av sauene mine og ei ku. Jeg vil ikke miste flere dyr, slår han fast.

Mohammed Isak (27) fnyser av Shafi, og driver sine fem geiter og to kuer fram mellom vaktstyrken og inn på jordet der dyrlegene står klare.

- Dette er bra for dyra og bra for oss. Jeg synes det er bra at noen bryr seg om oss, og jeg liker fredsbevarere. Vi trenger flere fredsbevarere, sier Isak.

Også landsbyens leder, Fazil Rahim, er fornøyd med soldatenes innsats:

- For to år siden hjalp de oss med å ta makten fra Taliban i Kabul, og nå hjelper de oss med ting vi trenger for å bygge landet, sier han og smiler.

Gemyttlig

Etter et par timer pakker soldatene og dyrlegene sammen, litt skuffet over at mange valgte å gjøre som Shafi. Bare et titall sauer og en håndfull kuer møtte opp. Men tross skepsisen hersker det en gemyttlig stemning mellom soldatene og innbyggerne i Abchakan.

For Shafi, som mener vaksinen tok livet av to av hans sauer og ei ku, sitter rosen litt lenger inne enn hos de andre.

- Men disse soldatene er bedre en russerne, innrømmer han.

COWBOY: Vaksinering av kuer og sauer mot munn- og klovsyke er et av prosjektene oberstløytnant Knut Nordbø leder på den afghanske landsbygda. Den humanitære innsatsen til de norske soldatene blir kritisert av sivile hjelpeorganisasjoner.