Kriger om DNA-testing

Departementet vil gi politiet lov til å ta DNA-prøver med tvang, uten at det gis mulighet for rettslig prøving.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisdepartementet foreslo å endre straffeprosessloven, etter at politiets DNA-register over narko-, sex- og voldsforbrytelser er blitt en fiasko.

Advokat John Christian Elden reagerer kraftig på lovforslaget, som han mener er i strid med Den europiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

- Det er helt uholdbart å gi påtalemyndigheten en enekompetanse til å foreta et likt tvangsinngrep. Her er det snakk om å registtere et menneskes biologisk arvestoff.

I dag er regelenm at du har rett til å prøve saken i forhørsretten, hvis politiet vil ta fingeravtrykk eller bilde av deg.

- At det skal kunne brukes tvang, uten mulighet til rettslig prøving, i en sak som gjelder arvestoffet, blir helt meningsløst, sier advokat Elden.

Lov om et DNA-register i politiregi ble vedtatt i 1995. Det viser seg at loven er uklar på punktet om at DNA-tester kanskje ved tvang uten rettslig prøving. Knut Kallerud hos riksadvokaten sier til Dagbladet at de mener at tvangs- og registreringsspørsmålet ikke kan bringes inn for retten.

- Vi mener loven er klar nok, og at spørsmålet ikke kan prøves for retten, men jeg ser at det går an å lese loven på forskjellige måter. Vi ba om presisering av lovteksten, og har fått en positiv tilbakemelding, sier Kallerud.

Advokat Elden har forståelse for at man vil ha en hjemmel om tvangsbruk.

- Ellers ville registeret vært helt uten verdi. I dag har ikke påtalemyndigheten den hjemmelen, etter min mening, sier Elden.