Kriger på fredsstien

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En av Staten Israels få politiske tradisjoner er at den nyvalgte statsministeren alltid legger sitt første utenlandsbesøk til Washington. Ehud Barak har valgt å bryte mønsteret ved å besøke nabolandene først. Bruddet signaliserer den nyinnsatte statsministerens politiske prioritering. Der er liten tvil om at forhandlingene om fred ligger langt framme i krigshelten Baraks pannebrask. Fredag møtte han president Hosni Mubarak i Alexandria. I dag møter han Yassir Arafat, og tirsdag reiser han til Jordan for å møte kong Abdullah. Først torsdag avslutter han signingsferden hos Bill Clinton i Washington.
  • Det er også symbolsk viktig at Barak gjentok Yassir Arafats mantra om «de modiges fred» da han holdt sin første tale i det israelske parlamentet Knesset onsdag. Slike små tegn signaliserer Baraks vilje til å plukke opp trådene som Shimon Peres måtte slippe i 1996 og som utgående statsminister Benjamin Netanyahu har laget en salig floke av. Det er grunn til å forvente at forhandlingene med palestinerne vil bli reaktivert innenfor de rammene Oslo-avtalene setter, og at partene i nær framtid vil kunne starte samtalene om endelig status i forholdet mellom Israel og Palestina.
  • Det er ingen grunn til å forvente at Ehud Barak vil imøtekomme palestinernes krav på hele Gaza og Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem. Barak har, som sine forgjengere, gjort det klart at hele Jerusalem skal forbli israelsk og at det er uaktuelt å trekke seg tilbake fra alt okkupert land. Den palestinske ledelsen har for lenge siden sett denne skriften på veggen og er trolig villig til å kompromisse.
  • Men for mange palestinere er det utenkelig å gi fra seg Øst-Jerusalem og deler av Vestbredden og Gaza. Det er viktig å huske at for dem er selv en full tilbaketrekking fra alle områder okkupert i 1967 i seg selv et kompromiss. Mange sitter jo fortsatt med nøklene til husene sine innenfor staten Israels grenser.