- Krigsbarna risikerer å bli doble tapere

BERLIN (Dagbladet): - Dersom domstolen sier nei til krigsbarnas krav, er jeg redd for at de blir stående tilbake som doble tapere. Jeg er ikke sikker på om de impliserte har vurdert hvordan de vil reagere dersom de blir avvist i retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Erstatningsaken

  • 27. oktober starter erstatningssaken som sju barn av norske mødre og tyske soldatfedre har anlagt mot staten. Saksøkerne krever at staten tar ansvar for brudd på menneskerettighetene under og etter andre verdenskrig. Videre kreves det at staten betaler fra 500000 kroner og opp til to millioner kroner til hver av saksøkerne.
  • Til sammen har 170 krigsbarn sluttet seg til erstatningssaken.
  • Blant vitnene er Milorg-leder og Ap-strateg Jens Chr. Hauge og seks norske statsministrer.

Det sier forfatteren Ebba D. Drolshagen (52) i Frankfurt am Main. Hun har norsk mor og tysk far og ga for tre år siden ut ei bok om skjebnen til kvinner i de nazi-okkuperte landene som innledet kjærlighetsforhold til tyske Wehrmacht-soldater.

Boka «Nicht ungeschoren davonkommen» vakte stor oppmerksomhet i Tyskland og er også utgitt på dansk.

Mye av Drolshagens materiale er fra Norge. Hun har medvirket i tyske tv-programmer om krigsbarnas skjebne og er en av hovedinnlederne på et seminar om temaet i Berlin 4. juli.

Sementert

Drolshagen er usikker på om forsøket fra Lebensborn-barn på å få oppreisning gjennom domsstolen, er klokt:

- Det er en fare for at saksøkerne i rettssalen åpner en boks der vi ikke kjenner bunnen. Målet med rettssaken er at krigsbarna skal kunne bli i stand til å vende tilbake til livet, til å bygge ei god framtid. Men resultatet kan bli det motsatte, at deres situasjon som ofre blir sementert. Dessuten er det uhyre vanskelig å bevise for en domstol at man har lidd utelukkende på grunn av sin bakgrunn som krigsbarn. Deres oppreisning er først og fremst et moralsk spørsmål, men domstolene avgjør ikke ut fra moral, men ut fra kjensgjerninger.

Forsvarsløse

- Jødene i Norge ble tilkjent erstatninger og den tyske Forbundsdagen har vedtatt milliarderstatninger til halvannen million slavearbeiderne fra okkuperte land. Hvorfor er det vanskeligere å gi norske tyskerbarn erstatning?

- Skjebnen til disse gruppene er ikke sammenfallende. For jøder som havnet i dødsleirene og for slavearbeidere har vi konkrete beviser. Deres skjebne lar seg måle. Tyskerungenes skjebne var ulik. Mange led, andre ble ikke trakassert. En saksøker kan hevde at han eller hun havnet på Emma Hjorths Hjem fordi faren var tysk. Men å bevise dette er noe helt annet. Dessuten er det vanskelig å gjøre seg til dommer over stemningene som rådde etter krigen, sier Drolshagen, som mener overgrep mot tyskerungene ikke skyldtes at de hadde tysk far:

- Slike overgrep mot krigsbarna skyldtes først og fremst at de var forsvarsløse, at de som gruppe ikke hadde noen til å beskytte seg.

I Norge ble det født minst 12000 barn med tysk far og norsk mor. Ifølge nasjonalsosialistenes egne kilder lever det i Europa som helhet rundt en million krigsbarn.