Krigsbarnas skjebne under lupen

Etter 54 år i taushet skal overgrep mot krigsbarna fram i dagslyset. Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa synes det er på høy tid. Til høsten får krigens ofre trolig svar på om de får moralsk oppreisning eller økonomisk erstatning for lidelsene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er absolutt på tide å ta et oppgjør med dette mørke kapitlet i norsk historie, sier Meltveit Kleppa til Dagbladet.

Etter at pressen begynte å skrive om barneovergrep i kjølvannet av krigen har sosialministeren hatt mange krigsbarn på tråden. Nå vil hun ha påstandene kartlagt og dokumentert, slik et samlet Storting forlangte før sommeren i fjor. Norges Forskningsråd har fått både mandat og midler til å gjøre jobben. Det fire måneder lange prosjektet startet mandag.

Mishandlet

Friske unger skal ha blitt tvangssendt på åndssvake hjem, mishandlet eller sendt ut av landet fordi samfunnet ikke kunne takle at mora hadde innledet et forhold til fienden mens krigen herjet i fedrelandet.

Tyskerungene var skammens barn mange ikke ville ha. En gruppe på 17 unger ble erklært åndssvake og plassert på Emma Hjorths hjem i Bærum. I ettertid er det sådd tvil om årsaken.

Barn ble sendt ut av landet. Noen fikk aldri komme tilbake. I 1945 ble en busslast med 30 unger istedet deportert til Sverige og adoptert bort. Ungene vokste opp der uten å få vite at de var norske. Her i landet tok prester saken i egne hender og forfalsket dåpsattester for å skjule at faren var tysk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange krigsbarn sliter i dag fortsatt med å finne opphavet sitt. Arkivene med opplysningene er hemmeligstemplet og spredt rundt om i landet. Nå blir opplysningene trolig samlet i en «hvitbok».

Kartlegge

Sosialministeren vil ha fakta på bordet før spørsmålet om økonomiske erstatning eller moralsk oppreisning blir et tema i Stortinget. Forskningsrådet skal legge fram sin rapport innen 1. juni.

Dermed rekker ikke sosialministeren å komme med flere innspill før sommeren er over.

- Jeg tar det fulle ansvaret for at dette blir fulgt opp. Saken har meget høy prioritet, forsikrer Meltveit Kleppa.

Gledelig

- Endelig, sier lederen av Norges Krigsbarnforbund, Carl Otto Ingebretsen.

- Å være krigsbarn har vært tabu i over 50 år. Det viktig for både krigsbarna og samfunnet å få historien fram i dagens lys, slik at vi kan legge denne vonde tida bak oss.

Nærmere 9000 norske krigsbarn ble født i årene 1940-1946.