Krigserklæring fra ETA tok Spania på senga

Den baskiske uavhengighetsbevegelsen ETA tok hele Spania på senga i går ved å oppheve sin nå fjorten måneder lange «ensidige våpenhvile». Spanias statsminister, José Marma Aznar, ble vekket opp klokka 03 i går morges, og varslet om ETAs krigserklæring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den overraskende slutten på våpenhvilen ble i går mottatt med skuffelse, sjokk og raseri i Baskerland og enda sterkere i resten av Spania, men sikkert også med glede i de hardeste nasjonalistmiljøene langs Biscayabukta.

Tilfeldigvis kom dette samtidig med at søsterorganisasjonen IRA og deres parti, Sinn Fein, kan innta regjeringstaburetter på fredelig vis i Belfast.

«Utpressing»

Den spanske statsminister Aznar kalte ETAs vedtak for «terroristisk utpressing». Han sammenkalte i går sine rådgivere og innenriksminister Jaime Mayor Oreja.

ETA kunngjorde at våpenhvilen løper ut 3. desember, gjennom den vennligsinnede baskiske avisa Gara. «Det vil være opp til ETA å informere sine operasjonelle kommandoer om å gjenoppta sine aksjoner,» het det.

ETA anklager regjeringene i Spania og Frankrike for å ha stanset fredsprosessen.

De forlanger at baskisk uavhengighet må være gjenstand for forhandlinger, men statsminister Aznar bare går med på å forhandle om politiske fanger fra ETA og avvæpning av opprørerne.

Uavhengighet

ETA trakk seg fra forhandlingene for tre måneder siden, og seinere har de hentet fram det gamle hovedkravet om uavhengighet. ETA, en baskisk forkortelse for «Baskerland og friheten», kjemper for et uavhengig Baskerland av tre franske og fire spanske fylker.

Bevegelsen oppsto under Franco-diktaturet i 1959, og fra 1968 til i dag har rundt 800 mennesker mistet livet i deres væpnede kamp.

Men ETA skylder også på moderate baskiske nasjonalister, først og fremst det regjerende Baskiske Nasjonalistpartiet, PNV. ETA hevder de har brutt en hemmelig avtale om å jobbe for et i praksis uavhengig Baskerland, og anklager dem for ikke å ha brutt forbindelsene med partiene i Madrid.

Knust håp

- Frykten har vendt tilbake til våre liv, uttalte Sosialistpartiets Ramsn Jauregi, som er basker.

- Et skritt bakover og et slag mot de håp som har vokst opp i vårt samfunn, sa lederen for PNV, Juan José Ibarretxe, som også er «lehendakari» - statsminister - i Baskerland.

De moderate baskiske nasjonalistene driver en særdeles vanskelig politisk balansekunst der de tar avstand fra både Madrid og ETA uten å bryte med noen av dem, men med fare for å bli klemt i midten.

Nå advarer Ibarretxe ETA med at de har «fjernet seg fra virkeligheten». Baskerne godtar ikke å vende tilbake til gamle dager etter å ha smakt på freden, mener han.

For statsminister Aznar fra det konservative Folkepartiet skaper også ETA vansker. Han håpet å tjene på fred i Baskerland foran valget i Spania neste år.