Krigsfange hos japanere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pensjonert skipshandler og sjømann Brynjolv Baardson var en av de 900 nordmenn som satt i japansk krigsfangenskap under andre verdenskrig. Ingen av disse har fått noen erstatning, i motsetning til dem som satt i tysk krigsfangenskap. Vest-Tyskland utbetalte like etter krigen til sammen 900 milliarder kroner til tidligere krigsfanger.

Baardson tilbrakte 1480 dager i flere fangeleirer. To tredjedeler av hans medfanger døde av sykdommer og sult. Japanske domstoler avviste seinest for to år siden krav om en unnskyldning fra den japanske stat og en erstatning på 150000 kroner hver til dem som var internert under de mest groteske forhold. For Japan nekter fortsatt for at landet begikk krigsforbrytelser.

Det er avisa Vårt Land som i en serie artikler har tatt opp den skammelige behandlingen av de japanske krigsfangene. Her får vi vite at Norge, sammen med en rekke andre nasjoner, på en fredskonferanse i San Francisco i 1951 ga avkall på alle former for krigserstatning fra japanerne. Var det for å gi norske skipsredere lettere innpass som transportører for den fremadstormende industrigiganten i øst, spør avisa retorisk. Og den uforskammede behandlingen fortsetter: Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa har i Stortinget anbefalt de tidligere fangene å søke billighetserstatning. «De personene som mener de led overlast i japansk fangenskap under krigen, kan søke individuelt,» mener statsråden.

Både hun og vi andre bør straks lese Baardsons bok «Kiotskee» som kom ut i 1981. Eller hun kan leie en video med «Broen over Kwai».

- Forholdene i de leirene jeg var i, var slett ikke bedre, snarere verre enn i filmen, sier Baardson i telefonen fra aldershjemmet Christianssands Sjømannsforening. Han er forøvrig far til teatermannen Bentein Baardson.

Båten han var om bord i, ble bombet 8. desember 1941, samme dag som japanerne angrep flåtebasen Pearl Harbor og USA erklærte krig. Etter fire- fem dager i livbåtene nådde de land. Han vervet seg i den amerikanske hæren og kjempet aktivt med gerilja og sabotasje i et halvt år før ordren kom at de skulle overgi seg. Først da begynte krigen for å overleve i fangenskap.

Selv fikk han lønn for tida i fangenskap, ingenting for tort og svie. Men de andre - forretningsfolk, sjøfolk, misjonærer - har ikke fått noe. - Det er en skam, Jeg skulle gjerne snakket et alvorsord med dem i den norske regjering som på våre vegne sa fra oss rett til erstatning, sier han.

Og: Han hater ikke japanere i dag. Men han stoler ikke på dem. Ikke på norske politikere heller.