Krigsfanger brukt som levende minesveipere i Norge

Tyske krigsfanger ble brukt som levende minesveipere etter 2. verdenskrig. Et stort antall tyskere ble drept eller såret under slik rydding av landminer i Norge, skriver Morgenbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En liten notis fra Morgenbladet høsten 1945 avdekker en hittil nærmest ukjent del av hva som skjedde etter krigen i Norge. Notisen forteller at 1,5 millioner landminer hadde blitt tatt opp i Norge, og at Norge var minefritt, med unntak av Øst-Finnmark. Videre heter det i notisen:

Skulder ved skulder

«5000 tyskere har fjernet minene under alliert kontroll. 184 tyskere er drept og 252 såret under dette arbeid. Den allierte kontrollen har også hatt tap. Seks nordmenn er drept og seks såret. Videre er to engelskmenn drept og tre såret. Etter at minefeltene har vært erklært renset, har tyskerne måttet gå skulder ved skulder over feltene som en siste garanti for at det ikke har vært slurvet.»

Det døde mange under disse kontrollmarsjene, og kapteinløytnant Jan Eriksen ved Marinemuseet i Horten viser til en historie fra Tromsø, der man «fant» tre miner under en kontrollmarsj.

Krigsforbrytelse?

Det har vært drevet lite historisk forskning på hva som skjedde med de kapitulerte tyske troppene i Norge. Den danske avisen Politiken hadde for to år siden en serie artikler om det samme fenomenet i Danmark. Selv om omfanget av mineryddingen i Norge er uklart, reiser saken en rekke moralske og folkerettslige spørsmål. Både selve mineryddingen og kontrollmarsjene kan ha vært i strid med bestemmelsen i Genevekonvensjonen av 1929 om behandling av krigsfanger.

I Oslo blir Nobels fredspris i desember overrakt til Jody Williams og Den internasjonale kampanjen mot landminer. Men også i norsk krigshistorie er landminer et mindre hyggelig kapittel.