Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ekspert: - Konflikten mellom USA og Iran truer norsk fredsdiplomati

Krigsfare i Iran: - Norske militære kan dras inn veldig, veldig fort

Krisen kan gi Boris Johnson hans ilddåp som Storbritannias statsminister.

I SKUDDLINJEN: Hangarskipet USS Boxer har havnet i den verbale skuddlinjen mellom USAs president Donald Trump og Irans utenriksdepartement. Foto: Ahmed Jadallah / Reuters / NTB Scanpix
I SKUDDLINJEN: Hangarskipet USS Boxer har havnet i den verbale skuddlinjen mellom USAs president Donald Trump og Irans utenriksdepartement. Foto: Ahmed Jadallah / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Opptrappingen mellom USA og Iran bekymrer framstående Midtøsten-eksperter, som nå ser faren for en full krig rykke nærmere.

- Det er ganske sannsynlig at det kan bli en ganske omfattende regional konflikt ut av dette, og da kan Norges interesser bli berørt, sier professor Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Dagbladet.

Nå forklarer han hvorfor han mener konflikten allerede er en lavintensitetskrig, og hvordan den kan skade - men på sett og vis også gagne - Norge.

Krise-oppbygging

Også seniorforsker Svein Melby er bekymret.

«(...) det kan skje ting som utløser direkte militær konfrontasjon mellom USA og Iran», skriver forskeren ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til Dagbladet.

TO VERSJONER: - Jeg frykter at USS «Boxer» (bildet) ved en feil kan ha skutt ned en av sine egne droner, tvitret Irans viseutenriksminister Abbas Araghchi etter at Donald Trump hevdet at USA har ødelagt en iransk drone som skal ha kommet for nær det amerikanske hangarskipet. Foto: Ahmed Jadallah / Reuters / NTB Scanpix
TO VERSJONER: - Jeg frykter at USS «Boxer» (bildet) ved en feil kan ha skutt ned en av sine egne droner, tvitret Irans viseutenriksminister Abbas Araghchi etter at Donald Trump hevdet at USA har ødelagt en iransk drone som skal ha kommet for nær det amerikanske hangarskipet. Foto: Ahmed Jadallah / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

De siste døgnene har situasjonen tilspisset seg ytterligere, etter at de to landene i månedsvis har følt hverandre på tennene.

Torsdag hevdet USAs president Donald Trump å ha «ødelagt» en iransk drone, men ble møtt av løgnanklager av iranerne.

Påfølgende dag ble den svenskeide, britiskflaggede tankeren «Stena Impero» oppbrakt av Iran i Hormuzstredet. Dette anses som et svar på at britene for to uker siden tok en iransk tanker i arrest ved Gibraltar.

Ildprøve for Johnson

I krisen som bygger seg opp, har Storbritannia havnet i en klemme som kan gi Boris Johnson hans ilddåp som statsminister. Johnson ventes å vinne kappløpet om statsministerjobben, og innsettes på onsdag.

- Hvem enn som vinner vil stå overfor en større internasjonal krise så snart som han inntar stillingen, sier tidligere øverstkommanderende for den britiske marinen, Lord West i the Guardian.

Han mener at det er en «høyst reell risiko for en feilberegning eller en dumdristig handling som fører til krig».

Nå søker USA støtte fra blant annet Norge til en operasjon for å sikre skipstrafikken i Hormuzstredet i Persiabukta - noe Frp-politikeren Christian Tybring-Gjedde overfor Dagbladet mener er en plikt å bidra til.

- Egen dynamikk

Kristian Berg Harpviken mener at det er helt åpent om det vil ende i krig, eller om partene finner en politisk løsning.

Selv om han betoner at ledere på begge sider har et «veldig sterkt ønske om å løse dette politisk», tror han faren er stor for at de ikke lykkes.

- Avstanden mellom partene er så stor at en konfliktsituasjon som den vi er inne i nå lett får sin egen dynamikk, som det kan være veldig vanskelig å komme ut av, sier han til Dagbladet.

Det ble for alvor spent da president Trump i fjor trakk USA ut av en atomavtale med Iran. Denne avtalen hadde i 2015 blitt framforhandlet av landene i Sikkerhetsrådet pluss Tyskland.

USA har også på egen hånd innført straffesanksjoner.

OMAN: Tankskipet «Front Altair», eid av John Fredriksen-rederiet Frontline, ble 13. juni utsatt for en eksplosjon i Omanbukta. USA hevdet senere å ha beviser på at iranere sto bak. Video: AP Vis mer

«Lavintensitetskrig»

IFS-forsker Svein Melby oppfatter det som pågår nå som en «spent og uforutsigbar situasjon preget av et taktisk spill, primært av Iran». Samtidig gir Melby den amerikanske presidenten et stort medansvar.

«Trump ønsker ingen krig med Iran, men har gjennom en lite gjennomtenkt politikk bidratt til å skape et potensial for at det kan skje ting som utløser direkte militær konfrontasjon mellom USA og Iran», skriver Melby i en tekstmelding til Dagbladet.

KRIGFØRING: - Fra Irans side oppfatter man sanksjonene som en type krigføring i seg selv, sier professor Kristian Berg Harpviken ved PRIO. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
KRIGFØRING: - Fra Irans side oppfatter man sanksjonene som en type krigføring i seg selv, sier professor Kristian Berg Harpviken ved PRIO. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

Til TV 2 sier PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken at USA og Iran nå er «på randen til krig. Noe særlig nærmere kommer man ikke».

- Begge parter oppfatter at de er involvert i en lavintensitetskrig, sier Harpviken til Dagbladet. Det utdyper han på denne måten:

- Fra Irans side oppfatter man sanksjonene som en type krigføring i seg selv.

Harpviken viser til at iranerne mener at de overholder atomavtalen som USA har trukket seg fra, og at det derfor ikke er noe grunnlag for USAs sanksjoner.

- Fra USAs side opplever de at Irans involvering i flere konflikter, og særlig i Irak, er en trussel mot amerikansk sikkerhet, sier han.

- Iran-avtalen kan forvitre

Harpviken trekker fram to momenter som øker spenningen:

Det ene er at begge parter støtter opp om ulike ikke-statlige, militære aktører i regionen, eksempelvis sunnimuslimske ekstremistgrupper som motarbeider Iran fra baser i Pakistan, og Hizbollah-militsen i Libanon som står på USAs liste over terrororganisasjoner.

- Det andre er at det blir stadig vanskeligere for alle de landene som har forsøkt å spille seg inn i en mellomposisjon, sier Harpviken.

Med det sikter han særlig til europeiske land som både har vært kritisk til det iranske regimet og til USAs linje i konflikten.

- Det blir vanskeligere å opprettholde den posisjonen for hver dag som går.

Det europeiske landet som han tror kan bli først til å skifte holdning er Storbritannia, som for to uker siden tok et iransk oljeskip i arrest på Gibraltar.

- Dette kan være åpningen på at alliansen som har forsøkt å opprettholde Iran-avtalen forvitrer, sier Harpviken.

Olje-effekten

Dersom situasjonen fortsetter å eskalere, sier Harpviken dette om hvordan Norge kan bli berørt:

- Det helt direkte er risikoen for norsk skipsfart. Så er det selvfølgelig muligheten for at norsk militært personell blir dratt inn, og det kan skje veldig fort hvis Norge sier ja til et initiativ fra USA, og det er ganske sannsynlig. Det er også ganske sannsynlig at det kan bli en ganske omfattende regional konflikt ut av det, og da kan Norges interesser bli berørt.

Ifølge Hartviken kan dette skje på flere måter.

- Alt Norge har gjort diplomatisk for å finne en politisk løsning mellom USA og Iran, og i konflikter i Iran, Syria og Jemen - og norsk fredsdiplomati alment - kan trues på grunn av dette, sier han.

Da er det kanskje en mager trøst at en storkonflikt i Midtøsten for Norge også kan få en positiv effekt: At oljeprisen vil stige.

- Det vil gi et veldig positivt utslag for det norske oljefondet, konstaterer Kristian Berg Hartviken.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media