ETNISK SPLITTET KONFLIKT:  Rebeller patruljerer her for å beskytte sivile fra folkegruppen nuer, som er på vei til Bentiu. Rebeller lojale til Sør-Sudans tidligere visepresident Rieck Machar, kjemper mot regjeringssoldatene, kontrollert av dinka-president Salva Kiir. Foto: Mattew Abbott / AP Photo / NTB Scanpix
ETNISK SPLITTET KONFLIKT: Rebeller patruljerer her for å beskytte sivile fra folkegruppen nuer, som er på vei til Bentiu. Rebeller lojale til Sør-Sudans tidligere visepresident Rieck Machar, kjemper mot regjeringssoldatene, kontrollert av dinka-president Salva Kiir. Foto: Mattew Abbott / AP Photo / NTB ScanpixVis mer

Krigsherrene viser ingen fredsvilje: Kan få følger for norsk bistand

Norge er en av de største giverne til Sør-Sudan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krigsherrene i Sør-Sudan viser ingen vilje til reelle fredsforhandlinger. Det kan få konsekvenser for støtten til Norges bistandsyndling.

Det fullstendige fraværet av fredsvilje «bør bety at man fra norsk side regelmessig vurderer innrettingen og tyngden av norsk engasjement overfor Sør-Sudan», heter det i et internt notat fra Utenriksdepartementet som NTB har fått innsyn i.

Torsdag deltar utenriksminister Børge Brende sammen med blant andre USAs utenriksminister John Kerry på FNs høynivåmøte om Sør-Sudan, der krisen i verdens yngste nasjon står på dagsordenen. Norge har i en årrekke vært blant de største giverne til Sør-Sudan. Nå ligger mye av bistanden i grus etter ni måneder med blodig konflikt.

Sanksjoner Også mulige sanksjoner overfor Sør-Sudans to uforsonlige krigsherrer, president Salva Kiir og hans tidligere visepresident Riek Machar, kan bli diskutert på møtet.

De to holdes ansvarlige for likvideringer, etniske massakrer, massevoldtekter, forsvinninger og storstilt rekruttering av barnesoldater etter at maktkampen mellom dem eksploderte i desember i fjor.

På et møte i Den afrikanske union (AU) nylig ble det argumentert sterkt, blant annet av USA og Storbritannia, om at det ikke lenger er nok å true partene med sanksjoner. Det er på tide å hente fram riset og gjøre alvor av trusselen, ble det hevdet, ifølge et referat fra møtet som NTB har fått tilgang til. «

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er fullstendig uakseptabelt at det vises så liten vilje til å finne en politisk løsning på krisen. Nok er nok», heter det.

Lite lystne Men Sør-Sudans naboland, især Kenya, Sudan og Uganda, som alle spiller en sentral rolle i fredsprosessen, er lite lystne på å innføre sanksjoner, opplyser en tjenestemann i UD til NTB. Det vil nemlig kunne ramme deres egen bank- og finanssektor, der sørsudanske ledere som er blitt styrtrike etter fredsavtalen med Sudan i 2005, har plassert store summer.

- Før landene i regionen støtter sanksjonene, kommer ikke Norge til å gjøre det, opplyser tjenestemannen i UD.

Mandag denne uka startet fredsforhandlingene opp igjen i Etiopia, men håpet om at partene kommer fram til en avtale, er mildest sagt spinkelt.
Dystert Situasjonen kan bli enda grimmere: Innen året er omme, kan en av tre sørsudanere være rammet av sult. Over 180.000 barn får nå behandling for akutt underernæring, ifølge Reuters.

Over 100.000 mennesker, de fleste kvinner og barn, har søkt tilflukt i FN-leire rundt om i Sør-Sudan.

Leiren utenfor oljebyen Bentiu i nord blir i UD-notatet beskrevet som «det verste stedet man kan tenke seg». Leiren ligger i en sump der vann flyter inn og blander seg med søppel og avføring.

Giverne frykter en gjentakelse av sultkatastrofen i 1998, da mellom en kvart og en halv million mennesker døde. Antallet mennesker som har måttet flykte som følge av krigshandlingene, nærmer seg nå 2 millioner. Igjen har Sør-Sudan fått den sørgelige statusen som verdens verste humanitære krise.

Mer krig i vente Men dét hindrer ikke Kiir og Machar i å ville fortsette krigen. Begge parter gjør det de kan for å trenere fredsprosessen, og bruker i stedet tida til å ruste opp, heter det i notatet fra UD.

Når regntida er over i oktober, kommer det trolig til å brake løs igjen, ifølge UD-notatet. «Verdenssamfunnet vil ikke kunne sitte passivt og se på dette. Krav om en fredsopprettende styrke fra FN vil øke i kraft», heter det.