||| (Dagbladet): Kaptein Eiliv Austlid ble i dag tildelt Krigskortet med sverd, 70 år etter sin død.

Medaljen, som er Norges høyest rangerte utmerkelse, deles ut for første gang på 60 år.

Det var Austlids barn Eiliv, Hallvard og Gunnhild Oppigard Austlid som mottok utmerkelsen på vegne av sin far.

- Vi føler en stor takknemlighet nå. Og glede over at saken er ferdig og at far har fått en oppreisning, sa Hallvard til Dagbladet i dag.

For Austlid har ikke alltid blitt behandlet som en helt, selv om han ofret livet i et stormangrep mot tyske fallskjermsolsater nord for Dovre 15. april 1940. Angrepet var trolig avgjørende for at statsministeren og store deler av regjeringen klarte å unnslippe tyskerne.

Likevel ble Austlid stemplet som en dumdristig offiser med dårlig dømmekraft av AP-giganten Trygve Lie.

Både Statsminister Jens Stolenberg, forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Grete Faremo deltok i utdelingen i Fanehallen på Akershus festning i dag.

- Kaptein Austlid døde som en helt 15. april 1940. Først i 2009 ble dette anerkjent. Veien har vært lang fra han ble stemplet som uaktsom, til i dag hvor han får den takken han fortjener, åpnet forsvarsministeren.

Regjeringen på flukt 15. april 1940 var regjeringen på desperat flukt mot Dombås med Austlid og rundt 40 sparsommelig utrusta menn som eneste beskyttelse.

I den «offisielle» historien, slik den står beskrevet i oberst Munthe-Kaas' «Krigen i Norge» fra 1955, heter det at Austlid og kompaniet kjørte rett inn i det tyske bakholdet, og ble beskutt fra begge sider med det resultat at kaptein Austlid ble drept. Regjeringen hadde «fornuftigvis» blitt igjen på Kirkestuen pensjonat flere kilometer unna.

«Man la merke til at Austlids bilkolonne kjørte av sted i samme formasjon som før, uten noe fremskutt sikringsledd. Denne uaktsomhet peker hen på en feilaktig situasjonsbedømmelse», står det i «Krigen i Norge»

Denne versjonen var identisk med Trygve Lies beskrivelse i hans memoarer «Leve eller dø» som ble utgitt noen måneder senere. Arkivene viser at Lies versjon trolig er kilden til den «offisielle» beskrivelsen i «Norge i Krig». I hans bok avslutter han kritikken av Austlids  hastige fremrykking slik: «Men hva kunne vi sivilister gjøre?»

Ministeren ga ordre
Først et halvt århundre senere vet man med rimelig sikkerhet hva som virkelig skjedde, og hendelsesforløpet som til slutt ble avdekket var et annet enn det Trygve Lie beskrev.

• Austlid og kompaniet ble ikke tatt i bakhold, men oppdaget selv tyskerne og angrep stillingene.

• Regjeringen fulgte etter i biler og var bare noen hundre meter bak kompaniet da de traff på tyskerne.

• Austlid ble ikke drept i den første salven, men forsøkte å storme de tyske stillingene. Dette ga regjeringen tid til å flykte.

• Det var Trygve Lie som beordret Austlid til å droppe et fremskutt sikringsledd, og rykke frem mot tyskerne selv om man verken visste hvor mange de var, hvor de var, eller hadde mannskaper og bevæpning til å drive fremrykksstrid.

Da Austlid forklarte Trygve Lie at han ville sende ut en forpatrulje for å klarere veien, skal Lie ha sagt følgende:

- Det har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for noen forfrosne tyskere, det er for galt. Bare kjør igjennom.

Soldaten Sverre Storholt ble vitne til at Trygve Lie og en annen minister tok kapteinen for seg. De hadde ikke tid til å vente.

Da kapteinen satte seg inn i sin egen bil, smalt han igjen døra og sa til sjåføren: - Dette er sjølmord. Men ordre er ordre.

Og regjeringsfølget, med statsminister Nygaardsvold i spissen, fulgte etter helt til skytingen startet. Blant vitnene er Nygaardsvold selv, som beskriver dramaet i sine dagboknotater som ble publisert i 1982.
 
Stormet stillingenDa Austlids kompani oppdaget tyskerne ved Hagevollen var situasjonen allerede håpløs. Fallskjermjegere besvarte ilden fra et høydedrag, godt beskyttet av forskansede stillinger. Med en forpatrulje kunne Austlid ha unngått trefningen men nå ble det lille mitraliøsekompaniet holdt i sjakk på et åpent jorde.

Hvis han overga seg, var sjansen stor for at statsministeren og hans nøkkelministere ville bli tatt til fange.

Austlid ropte på fem-seks frivillige, og stormet fram over et åpent jorde til de kom i ly under høyden der den tyske stillingen var. Her ga han ordre om å sette bajonettene på gæverene og stormet fram over den bratte høyden for å ta den tyske stillingen.
 
- De hadde jo ingen håndgranater. Far hadde bare en pistol. Bare noen få meter fra stillingen blir han truffet at en tysk kule. Der faller han om og dør. De andre får panikk og rømmer. Når resten av kompaniet ser at far faller, gir de opp. Dette var antagelig det eneste stormangrepet norske styrker utførte disse aprildagene. Og han hadde regjeringen rett bak seg, har Bjørnar Austlid (80) tidligere fortalt Dagbladet.

Statsminister Nygaardsvold, Trygve Lie og resten av regjeringsfølget rakk å snu og rømme tilbake til Kirkestuen pensjonat. Fem andre nordmenn mistet livet sammen med Austlid i angrepet.

Les hvordan historien ble avdekket her.

Dobbelt betydning
- Da regjeringen besluttet å gjeninnføre tildelingen av Krigskorset, var det første vi gjorde å rette opp den uretten som var blitt begått mot Eiliv Austlid. Vi vil kanskje aldri få rede på alle detaljene om kampene på Hagevollen. Men vi vet nok til å kunne fastslå at han døde som en helt. På grunn av den uretten som ble begått mot ham, har det dobbelt betydning at han får denne utmerkelsen, sa statsministeren i dag.

Partifelle Trygve Lies rolle ønsker han ikke å si så mye om.

- Jeg overlater det til historikkene å finne ut hva som skjedde, men jeg er glad for at vi nå har fått rettet opp den uretten som ble Austlid til del, sier han.