Krigsprofitøren

Etter helgas knusende seier i det russiske parlamentsvalget, er Vladimir Putin den klare favoritten til å etterfølge Boris Jeltsin som president om et halvt år. For fire måneder siden var han et ubeskrevet blad. Han profitterer stort på en populær krig i Tsjetsjenia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I sommer hadde Putin ingen politiske utsikter. Hans parti Enhet var ennå ikke påtenkt, og krigen i Tsjetsjenia var en for vill tanke til at den kunne tenkes høyt. Nå er alt annerledes.

Da den endelige opptellingen etter parlamentsvalget nærmet seg slutten i går, hadde Putins parti Enhet fått nærmere 24 prosent av stemmene, bare et halvt prosentpoeng etter kommunistene. Men partiets sensasjonelle vekst er bare en av valgets gode nyheter for Putin. Den andre nyheten er at det nye parlamentet i utgangspunktet støtter regjeringen.

Revolusjon

- I Russland har det funnet sed en revolusjon. Den er fredelig, men like fullt en revolusjon. Dette er et kolossalt gjennombrudd, sa Boris Jeltsins talsmann Igor Shabdurasulov.

Kommunistene er svekket, men også de er på talefot med en Putin som nå samler landet bak kraftpatriotiske paroler. Men kommunistene er ikke så svake at ikke partileder Gennadij Ziuganov vil stille som presidentkandidat til sommeren. Også det øker Putins sjanser, fordi med en kommunist som motkandidat vil Putin kunne presentere sommerens valg som et valg der fortida står mot framtida.

Ingen politikk

- Sammensetningen av den nye Dumaen viser at folk vil ha fornyelse. Ikke bare nye ansikter, men også nye resultater, nye ideer, en ny politikk, sa statsminister Vladimir Putin.

Men hva skal den nye politikken bestå av? Tross Putins rakettkarriere, og bortsett fra krigen i Tsjetsjenia, er det uklart hvor politikken skal legges. Putins parti Enhet har ikke noe program, ingen politikk og ingen medlemsmasse. Partiet har én parole: tillit til Putin, et slagord hver fjerde velger stemte for.

En sterk stat

Lilia Sjevtsova ved forskningsstiftelsen Carnegie i Moskva forklarer Putins framgang og de mer autoritære trekkene ved politikken slik:

- Dette er ingen snikinnføring av kommunismen. Det er gjenfødelsen av en russisk tradisjonalisme, en konsolidering av samfunnet som bygger på jakten på en fiende, ønsket om en sterk stat og en sterk leder, kombinert med mer arroganse overfor Vesten, sier hun.

I Moskva snakker man nå om at det er de markedsliberale, politisk autoritære kreftene som har framtida foran seg. Putin framstilles som Russlands Pinochet, etter den chilenske militærdiktatoren.

Men selv om Putins posisjon er overveldene nå, kan en uheldig vending i krigen i Tsjetsjenia raskt forandre alt.

Ifølge organisasjonen for de russiske soldatmødrene skal så mange som 1000 russiske soldater ha blitt drept i krigen i Tsjetsjenia. Det er dobbelt så mange som det russiske myndigheter sier er drept.

For krigen som skapte Putin, kan komme til å knekke ham like fort som den skapte ham.