Krigsropet

Policysnekkerne i Washington bygger nesten daglig argumenter for krig mot Irak, ord for ord. Og ordet fanger når det gjelder krig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRIGENS TALSMENN i Bush-administrasjonen har jobbet på høygir etter at presidenten puttet Irak inn i «Ondskapens akse» i sin State of the Union-tale i vinter. Den mest ivrige er viseforsvarsminister Paul Wolfowitz som har vært motoren i kampanjen. Og råken han har brøytet, har størrelser som forsvarsminister Donald H. Rumsfeld og nå sist sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice, fulgt.

- Det er en veldig sterk moralsk sak for regimeskifte (i Irak), uttaler Rice i et intervju med BBC som skal sendes 6. september. Intervjuet er den hittil mest detaljerte begrunnelsen for krig mot Irak fra en så høytstående politiker. Også visepresident Dick Cheney ser ut til å ha stilt seg på haukenes side, skriver Washington Post.

ARGUMENTENE SOM STABLES OPP bærer mer preg av slagord enn av konsistens og realitet. Som i enhver kampanje gjentas argumentene gang på gang i et forsøk på å gi dem nok tyngde til å feie innvendinger av banen. Irak er fortsatt fiendtlig mot USA og støtter terror, anføres det. At Irak er fiendtlig til USA tør være et allment kjent og naturlig faktum. At de støtter terror som kan knyttes til 11. september, er det ikke funnet noen dokumentasjon på. Og vi må tro at USA har satt alle ressurser inn på å finne dem.

Videre anføres det at Irak i lang tid har forsøkt å utvikle masseødeleggelsesvåpen og vil bruke dem om de ikke blir stoppet. Med kilder i etterretningstjenesten skrev Washington Times i forrige uke at det forgår hemmelig produksjon av slike djevelske våpen i Irak. Tidligere leder for FNs våpeninspektører, Rolf Ekeus, betviler påstandene.

IRAK HAR KASTET UT FNs våpeninspektører og har derfor åpenbart noe å skjule, påpeker haukene. At lederen for FNs våpeninspektører, Hans Blix, er kritisk til krigstrusselen, synes ikke å gjøre noe inntrykk. - Hvis irakerne kommer til at en invasjon er uunngåelig, kan de også komme til at det er meningsløst å tillate inspeksjonene, sa Blix i et intervju med BBC på søndag.

Det siste hovedpoenget til haukene er at Saddam Hussein ikke har nølt med å bruke kjemiske våpen mot både sin egen befolkning og under krigen mot Iran på 80-tallet. Dette er ikke et nytt faktum for Washington. På den tida var Irak USAs allierte, og amerikanerne forsynte landet med satellittbilder og annen etterretning om fiendens tropper. Dette til tross for at USAs etterretningstjenester var klar over at sennepsgass og sarin var blant Saddam Husseins våpen i krigen. Det er New York Times som avslører dette i helga. Blant dem i Reagan-administrasjonen som pleide nær kontakt med regimet i Irak, var dagens forsvarsminister Donald H. Rumsfeld.

AT SADDAM HUSSEIN er en hensynsløs bølle som holder sitt folk i et jerngrep, er det nærmest global enighet om. At den prekære humanitære situasjonen i landet ikke kan få fortsette, er det også konsensus om. Spørsmålet er hvilke skritt det internasjonale samfunnet tar for å løse krisen. Haukene i Washington synes fast bestemt på at det bare fins to skritt: Krig eller ikke krig. I denne grove tilskjæringen av virkeligheten fins det verken rom for nye forsøk på våpeninspeksjon eller andre politiske og humanitære initiativer.

- Dersom våpeninspektørene får komme inn igjen og de virkelig får fri tilgang uten forsinkelser, tror jeg det ville spille en viktig rolle, og vi ville være ivrige etter å bidra til en fredelig løsning, sa Hans Blix i BBC-intervjuet.

ADVARENDE STEMMER fins også dypt inne i maktens sirkler i Washington. Utenriksminister og tidligere general Colin Powell er kritisk til krigsropet. Det samme er tidligere general Bent Snowcroft som var sikkerhetsrådgiver for George W. Bushs far under den forrige krigen mot Irak i 1991. Også lederen for felttoget den gangen, general Norman Schwarzkopf, står på kritikernes side. Haukenes svar synes å være statsmannen Georges Clemenceaus berømte setning: «Krig er for viktig til å overlates til generalene.»

Og hva mener president George W. Bush? Ingenting offentlig foreløpig, men hans ferielektyre er ifølge nyhetsbyrået AP boka «Supreme Command» skrevet av Eliot A. Cohen ved Johns Hopkins University. Han er blant Irak-haukene, og bokas hovedtese er at sivilt lederskap må presse på overfor militære som bestandig er fulle av reservasjoner i forhold til krig.