Krigstrommer rundt Persilleholmen

Det er ikke så opplagt om det er Spania eller Marokko som eier den omstridte Persilleholmen. Men så er det heller ikke den verdiløse fjellknausen kampen står om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SPANSKE MILITÆRE styrker gjenerobret i går morges den lille Persilleholmen og tok de seks marokkanske soldatene der til fange. «Krigserklæring» kaller Marokkos tidligere forsvarsminister Mahjubi Aherdan Spanias handlemåte. Dette tilsynelatende vanvittige oppstyret om en folketom holme handler om noe annet og mye større. Verken for Spania eller Marokko dreier denne alvorlige krisa seg om en fjellknaus som stikker opp av havet 200 meter utenfor det marokkanske fastlandet. De eneste som bruker holmen, er marokkanske fiskere, dersom de må søke ly for uvær, bønder, som lar geitene beite der, og smuglere. Den vesle øya heter Perejil på spansk, som betyr Persille, fordi denne urteplanten vokser vilt der. Marokkanerne bruker navnet Leila.

FRA DEN OMSTRIDTE holmen kan man i godt vær skue rett over stredet til den britiske kolonien Gibraltar, som kong Felipe V. av Spania ga til Storbritannia i Utrecht-avtalen av 1713. Etter flere århundrers spanske krav er nå de to regjeringene enige om hovedtrekkene i en avtale om delt suverenitet over El Peñsn - «Fjelltoppen» - som spanjolene kaller stedet. Men det liker et overveldende flertall av de britiske statsborgerne i Gibraltar dårlig.

Bare åtte kilometer øst for Perejil ligger den spanske byen Ceuta, som en enklave på det marokkanske fastlandet med over 60000 innbyggere med spanske pass. Heller ikke der er det noen stemning for avkolonisering. Det samme gjelder de nesten like mange innbyggerne i Melilla, den andre spanske enklaven i Marokko, 340 kilometer lenger øst, nesten ved grensa til Algerie.

Begge disse enklavene har vært nødt til å bygge omfattende forsvarsverker for å holde ute marokkanere og andre som forsøker å lure seg inn i det forjettede Spania. Forsvarsverkene er nå en del av «Schengen-gjerdet» som skal stenge ute de mange som ønsker å smake på velstanden i EU. Opprinnelig var enklavene en del av ei rekke med spanske festningsverker langs den afrikanske kysten, men de utviklet seg til blomstrende byer.

Og utenfor den marokkanske kysten ligger flere spanske øyer: Peñsn de Vélez de las Gomera, Peñsn de Alhucemas og lengst i øst Chafarinas-øyene.

Alt dette er folkerettslig spanske områder, som Spania erobret før år 1500. Men Marokko gjør krav på å overta alt dette, som de ser på som rester av spansk kolonialisme.

Ceuta

Den spanske byen Ceuta ligger, som Melilla, med ryggen mot Marokko og ansiktet mot Middelhavet. Midt imot Ceuta ligger den britiske enklaven Gibraltar på motsatt side av Gibraltarstredet.

Ceuta, med sin gjenoppbygde katedral fra 1400-tallet, skipsverft og fabrikk for fiskeforedling, anses av Spania som den strategisk mest viktige av de to enklavene. Byen har rundt 60000 innbyggere.

SPANIAS KONSERVATIVE statsminister, José Marma Aznar, besøkte i 1999 kong Muhammed like etter at han hadde overtatt etter faren, kong Hassan. Aznar ble tatt imot i et rom hvor det hang et kart over Marokko med byene Ceuta og Melilla tegnet inn som om de var marokkanske.

Marokkos statsminister, Abderraman Yusufi, forklarte Aznar: «Den nåværende tilstanden kan ikke fortsette.» Han foreslo å sette seg ved et forhandlingsbord. Spania vil ikke engang snakke om det.

Men hva så med Persilleholmen? Den spanske historikeren Marma Rosa de Madariaga, som har skrevet flere bøker om århundrenes stormfulle forhold mellom de to sidene av Gibraltarstredet, har gått gjennom hele den historiske litteraturen på jakt etter øya. Og det er naturligvis ikke mange henvisninger hun har funnet. Britene, med 300 soldater fra Gibraltar, inntok holmen midlertidig i 1808 med tillatelse fra den marokkanske sultanen under den fransk-britiske krigen, mens Spania var alliert med Napoleon. Spania protesterte da og forsøkte seinere å innta øya uten å lykkes. Mens alle de andre spanske besittelsene på den afrikanske kysten nevnes, finnes ikke Perejil nevnt i en eneste av de ulike traktatene som handler om Marokko helt fram til Spania i 1912 overtok deler av Marokko som protektorat i 1912.

ALTSÅ MÅ Persilleholmen ha vært en del av protektoratet, skriver de Madariaga. Og det spanske protektoratet ble avviklet i 1956. Ble ikke også Persilleholmen en del av det uavhengige Marokko da?

Nei da, mener Spania, som hevder å ha eid holmen siden 1668. De siste «faste» innbyggerne der var spanske legionærer som forlot stedet på 60-tallet fordi holmen ikke hadde noen militær betydning.

Melilla

Melilla ligger 340 kilometer øst for Ceuta, ikke langt fra grensa mellom Marokko og Algerie. Byen ble erobret av Spania i 1497. Det er en moderne by i dag, men gamlebyen, omkranset av en mur og med gamle monumenter, er uomtvistelig et oppkomme av syn, duft og smak. Folketallet er svakt mindre enn i Ceuta.

Mens marokkanere ofte er villige til å ofre livet for å komme inn i Spanias velstand, synker det spanske folketallet både i Melilla og i Ceuta.

Men det stormfulle forholdet mellom Spania og Marokko har mange sider som setter sterke følelser i sving og som gjør en liten holme til et godt påskudd for et nytt oppgjør. I 1898, det mørkeste året i spansk historie, gikk de siste restene av det en gang enorme imperiet i Amerika og Asia tapt. Spania søkte å dekke tapet i Afrika, med vekslende, men stadig mindre hell. Kampene i Marokko ga store tap og mange nederlag. Det var her den seinere diktatoren general Francisco Franco fikk sin militære dannelse, sine holdninger og sitt ry i Den afrikanske legion. Og det var herfra han begynte det opprøret som først endte i den blodige borgerkrigen fra 1936 til 1939 og deretter i diktaturet under El Generalmsimo til 1975.

ETTER FRANCOS død ville det demokratiske Spania snarest mulig avkolonisere Rio de Oro, som vi nå kaller Vest-Sahara og ligger på fastlandet innenfor Kanariøyene. Da rykket straks Marokko, under kong Hassan, og Mauritania inn. Men frigjøringsbevegelsen Polisario kjempet for uavhengighet. Mauritania trakk seg ut, men ikke Marokko. FN har vedtatt folkeavstemning om uavhengighet, noe Spania som tidligere kolonimakt støtter, men Marokko har lagt alle mulige hindringer i veien og trukket tida ut helt til i dag. Området er stort sett ørken, men antakelig rikt på mineraler.

Egentlig mener Marokko at Kanariøyene naturlig hører med til Afrika og dermed Marokko i stedet for til det europeiske Spania.

Enn så lenge står kampen om Persilleholmen, hvor Marokko fikk vifte med flagget i seks dager. Men dersom Spania får tilbake Gibraltar, så må Ceuta og Melilla tilbakeføres til Marokko, krever Marokko. Det er dette kampen står om både for Madrid og Rabat.

KRIGSERKLÆRING? Spanske soldater losser av et stridshelikopter etter at spanske styrker «kastet» ut de marokkanske soldatene som inntil i går bodde på Perejil.
PROTEST: En marokkansk delegasjon protesterer mot den spanske annekteringen av Persilleholmen.