Krimdronningen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Vi har de siste årene hatt for uvane å utnevne konger og dronninger over en lav ballsko her til lands, men når det kommer til norsk krim finnes det for meg bare en verdig kandidat til tronen; Karin Fossum.

Karin Fossum debuterte som Karin Mathiesen i 1974 med diktboka «Kanskje i morgen».

Den fikk hun Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Så fulgte en diktbok til og etter to drøye håndfulle år kom to novellesamlinger tett på hverandre, før hun i 1995 ryddet seg permanent plass i norske krimleseres bevissthet med kriminalromanen «Evas øye» og sin motvillig enigmatiske etterforsker Konrad Sejer.

Så fulgte «Se deg ikke tilbake!» i 1996 og «Den som frykter Ulven» i 1997. Men selv ikke denne svært gode psykologiske thrilleren eller den påfølgende «Djevelen holder lyset» kunne ha forberedt meg på nåkkouten Karin Fossum leverte med «Elskede Poona» i 2000.

I novellene til Fossum kan man ane kimen til romanene som følger senere. Det eksisterer en minitradisjon innen krimmen for å bygge ut noveller til noe større, men hos Fossum er dette ikke så tydelig som hos f. eks Raymond Chandler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer