FENGSEL: En stadig mindre andel av både innvandrere, barn av innvandrere og den øvrige befolkningen, havner bak lås og slå. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FENGSEL: En stadig mindre andel av både innvandrere, barn av innvandrere og den øvrige befolkningen, havner bak lås og slå. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Kriminaliteten i Norge går ned, men ny gruppe skiller seg ut

Norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert på krimstatistikken. - Det er en generell trend vi også ser i andre land, sier FAFO-forsker.

(Dagbladet): Mandag slapp Statistisk sentralbyrå rapporten «Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre».

Rapporten viser at folk med innvandrerbakgrunn oftere er siktet for kriminalitet enn den øvrige befolkning. I alt 6,7 prosent av innvandrerne i Norge var siktet for minst ett lovbrudd mellom 2010 og 2013, mens det for den øvrige befolkning var andelen 4,5 prosent.

«Vi finner at det er en høyere andel gjerningspersoner blant både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenliknet med øvrig befolkning. Andelen gjerningspersoner er høyest blant norskfødte med innvandrerforeldre, noe som er et nytt funn i norsk sammenheng», heter det i rapporten.

- Bekymringsfullt

Blant norskfødte med innvandrerforeldre var 11,3 prosent siktet for lovbrudd mellom 2010 og 2013. En del av overrepresentasjonen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kan forklares med at det er en høyere andel unge personer, personer i kriminelt «aktiv» alder.

Spesielt for norskfødte med innvandrerforeldre er dette viktig, men selv når man tar høyde for befolkningssammensetningen er det en overrepresentasjon på 42 prosent i denne gruppen.

Justert for alder er tallene 6,8 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre og 5,8 prosent blant innvandrere, mot 4,5 prosent i den øvrige befolkning.

- Vi må bruke rapporten til å se på hvem som er overrepresentert. Spesielt bekymringsfullt er det at det er stor overrepresentasjon av norskfødte med innvandrerforeldre. Den utviklingen er ikke bra, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), som hadde bestilt rapporten, til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At norskfødte av innvandrerforeldre er overrepresentert på krimstatistikken er ikke overraskende, sier forsker ved FAFO Jon Horgen Friberg, som har forsket på minoritetsungdom i Norge.

Han understreker at han ikke har forsket på årsaker til kriminalitet, og heller ikke har satt seg grundig inn i SSB-rapporten.

- Men det at barn av innvandrere er overrepresentert, det er en generell trend vi også ser i andre land. Det er interessant at vi nå har fått dokumentert dette også i Norge, sier Friberg.

«De stigende forventningers misnøye»

En mulig forklaring på at kriminaliteten er høyere blant barn av innvandrere enn blant dem som selv har innvandret, kan være en variant av det som kalles «de stigende forventningers misnøye».

- Mange innvandrere er økonomisk og sosialt marginalisert i Norge. De kan ikke språket, kjenner ikke kulturen, mangler relevant utdanning og mange sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. En del befinner seg på bunnen av samfunnet, på mange måter, sier Friberg.

- Men for folk som selv har innvandret oppfattes ikke det nødvendigvis som så ille. De er på vei et sted, og sammenlikner seg gjerne med folk i hjemlandet. Mange er nok innstilt på at man må jobbe seg opp fra bunn, og man forventer ikke å leve på lik linje med andre nordmenn. De forventer at det er tøft å flytte til et nytt land.

Men der foreldregenerasjonen skjeler til hjemlandet, har ikke barna deres det sammenlikningsgrunnlaget. De har helt andre forventninger til livet i Norge.

- De som da ikke lykkes i utdanning og arbeidsliv, har kanskje ikke like lett for å ta til takke med slit og strev på bunnen. Det er ikke forsket direkte på hvordan dette kan bidra til kriminalitet, men generelt kan vi si at det å være sosioøkonomisk marginalisert oppleves mer frustrerende for folk som er født og oppvokst her, enn for folk som har flyttet hit i voksen alder, sier Friberg.

Et annet moment ved saken er at antall siktede personer per 1000 innbygger har gått jevnt nedover for både innvandrere, norskfødte barn av innvandrere og den øvrige befolkningen.

De to innvandrergrupperingenes overrepresentasjon har også blitt klart mindre siden 1990.

- Positivt overrasket

Overrepresentasjonen blant innvandrere har, om man tar høyde for forskjeller i befolkningssammensetningen, gått ned fra 61 prosent i 2002 til 21 prosent i 2015.

Friberg mener at funnene i rapporten må sies å være positive.

- Det mest slående ved denne rapporten er at kriminaliteten har sunket betydelig, særlig i perioden etter 2007. Nedgangen gjelder i alle innvandrergrupper, men også i den øvrige befolkningen. I en periode hvor innvandrerbefolkningen har økt kraftig, så har også kriminaliteten blant innvandrere og deres barn altså sunket betydelig. Med et realistisk utgangspunkt så synes jeg dette var ganske positivt overraskende, sier Friberg.

- Denne rapporten viser ikke minst at Norge er et helt annet sted enn Sverige, der man har hatt en betydelig økning i alvorlig kriminalitet.

Friberg peker likevel på at selv om rapporten viser en positiv utvikling i et lengre tidsperspektiv, så er det en del som tyder på at det har vært et oppsving i vold og uro blant ungdom i deler av Oslo de siste par årene.

- Det fanges ikke nødvendigvis opp i statistikken, men vi har blant annet sett det i skolenes rapportering, sier Friberg.

Han peker på at selv om mye tyder på at et relativt lite antall personer står bak svært mange av de alvorlige hendelsene som har vært rapportert i media, så får denne typen bråk og uro fort ringvirkninger.

- Det kan bli en dominoeffekt når folk føler seg utrygge, og så blir det en ond sirkel. Vi ser for eksempel at det er en opphopning av risikofaktorer ved mange skoler i Oslo, knyttet til fattigdom og utenforskap, lav tillit til politiet, og mange elever som sliter på skolen og får dårlige karakterer. Da skal det lite til før situasjoner eskalerer. Man skal ikke underspille de problemene, sier Friberg.

Men, sier Friberg, forskningen viser at de aller fleste klarer seg godt.

- Som min og andres forskning har vist så er historien om barn av innvandrere i Norge på mange måter en solskinnshistorie. Det går nesten overraskende bra med store deler av denne gruppen Men dersom man ikke lykkes på skolen, så kan antakelig fallhøyden være større for minoritetsungdom enn for andre. Jeg tror det er det vi ser resultatene av i denne rapporten, sier Friberg.